Kostbar og prinsippløs domstolreform

Leserinnlegg.

Jenny Klinge , justispolitisk talsperson, Senterpartiet.  Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Meninger

Da den forrige domstolreforma ble gjennomført på begynnelsen av 2000-tallet endte det med at sorenskrivere som mista lederstillinga si inngikk i en såkalt ressurspool. Denne ordninga hadde per 2016 kosta Domstolsadministrasjonen (DA) omtrent 130 mill. kroner.

Ved den domstolreforma som ble vedtatt før jul, sa Høyre, Frp, Venstre og KrF at sorenskriverne skulle kalles sorenskrivere fremdeles, men at stillingene skulle gjøres om til dommerstillinger. Men de sa dette uten å sjekke om det var mulig først.

Som NTL skrev i Rett24 har tidligere styreleder i DA, høyesterettsdommer Karl Arne Utgård, skrevet ei utredning som konkluderer med at rettstilstanden for sorenskrivere som fratas lederjobben ikke har endra seg siden 2003.

Dette var selvsagt spørsmål som burde vært avklart før reforma ble vedtatt. Dersom også de domstolledere som nå blir avsatt kan nekte både å flytte på seg og ta på seg oppgaver kan vi risikere nok en regning på flere titalls millioner.

Utover pengebeløpet har dette også en viktig prinsipiell side knytta til dommernes grunnlovsvern, noe som også tematiseres av NTL. Viktige spørsmål som gjelder både Grunnlova, domstollova og statsansattelova er ikke avklart. Reforma blir i stedet hasta gjennom i rekordfart slik at nedleggingene skal være gjennomført i tide før stortingsvalget.

I argumentasjonen for reform ble det lagt vekt på Riksrevisjonens rapport om effektivitet i domstolene. Den kom faktisk flere år etter at Urke, DAs administrerende direktør, ifølge eget utsagn satte seg som mål å slå sammen førsteinstansdomstoler. Agendaen har vært der lenge, og nå høster DA fruktene av eget arbeid – et stortingsvedtak som gjør det mulig å bli kvitt 52 tingretter og jordskifteretter.

Problemet er at sentralisering av domstolene ikke er nødvendig for bedre rettsikkerhet og høy kvalitet. Slike sentraliseringsprosesser har likevel en egen evne til å få vekk motstemmer - de stemmene som i dette tilfellet stod opp for rettstjenester og domstoler nær folk. I tillegg øker avstandene. Når domstoler forsvinner, forsvinner gjerne advokater og andre aktører i tillegg. De største ulempene er det folk og næringsliv i distrikta som får.

Gjennom nedleggingene av domstoler er nå stort sett alt som var av motstemmer blant domstollederne rydda av banen. Møre og Romsdal er et godt eksempel. Tre av fire sorenskrivere gikk ut mot reforma og advarte mot konsekvensene. Ingen av de tre er lenger sorenskriver med egen rettskrets fra mai 2021. Det samme ser vi i Troms, Trøndelag, Hordaland, Telemark og Østfold. Slik forsvinner viktige motstemmer.

Vi i Senterpartiet har likevel ikke tenkt å gjøre dette så enkelt for forkjemperne for sentralisering. Vi går til valg på å gjenopprette domstolene som nå slås sammen. Og en del av planen er å gjeninnsette de domstollederne som nå blir avsatt.

Jenny Klinge

Justispolitisk talsperson, Senterpartiet