Leserinnlegg

En vannvittig idé

I dag ligger Rovatnet flott til når du kommer kjørende inn til Kyrksæterøra. Rundt vannet ligger det store landbruksarealer som er i aktiv drift. Om 50 år møtes du kanskje av døende gråor og sitkagran i god tilvekst når du svinger av mot Kyrksæterøra.

Illustrasjonsfoto.   Foto: Shutterstock

Meninger

1/3 av storfebrukene og opptil 40% av alt storfe i gamle Hemne kommune ligger rundt Rovatnet. De legges nok ikke ned, men det er tøft å være i et lavtlønnsyrke med stor arbeidsmengde. Restriksjoner vil gi enda en klamp om foten som kan ta bort motivasjonen fra selv den mest ihuga gårdbruker. De har investert flere titalls millioner for å drive godt oppdatert jordbruk og gi trygg norsk mat. Hvordan kan disse gårdene fortsatt drive som i dag? Med tapt inntekt, tapte muligheter for etterkommere og mulighet til videre utnyttelse av noe av de beste jordbruksarealene i regionen. Selvfølgelig skal det ikke skje stor avrenning, og det ønsker heller ikke jordbruket, men ulykker kan skje.

Det er kommunens plikt å levere rent drikkevann til sine innbyggere ifølge norsk lov, så hva skjer etter første «ulykke». Ser man på andre drikkevannskilder i Trøndelag, kan tiltak for å ha sikkert drikkevann nevnes som: all ferdsel forbudt, fiske forbudt, bading forbudt i soner rundt drikkevannet. Restriksjonene vil komme til Rovatnet også. Kommunen velger her den enkleste løsningen uten å se på de langsiktige konsekvensene for sine innbyggere. Kommunen krever at det er innbyggerne som skal ta regninga for dette prosjektet. I forhold til tapt inntekt, tapte muligheter for etterkommere og mulighet til videre utnyttelse av noe av de beste jordbruksarealene i regionen.

Som et eksempel nådde Rovatnet riksmedia i 2015 med ei stor oppblomstring av giftige blågrønnalger som skapte fiskedød og forbud mot all bruk av innsjøen. Det er giftstoffene som er farlige for oss som konsumere. Råvann testes opptil måtelige om ikke spesielle avtaler. Hvor lenge har vi fått giftstoffene i oss når fisken begynner å flyte med buken opp? Ettersom Rovatnet er siste instans før havet for mange av de over 200 små og store vann som Heim har, kan en forurensning skje i mange ledd. Viser til hva Mattilsynet uttrykte i brev til kommunen sept.2020 angående revisjon av vilkår for regulering av søavassdraget: «Rovatnet har et nedslagsfelt som ikke er ideelt til bruk som råvannskilde»!

Bør vi ikke hige etter en vannkvalitet som er bedre enn det som akkurat er godkjent? Bør vi ikke etterkomme ønsket til staten om å legge drikkevannskilder til vann som gir minst mulig behov for rensing? Bør ikke inngripen til noen få hytteeiere komme langt bak i diskusjonen der levebrødet til innbyggerne får store konsekvenser? Vi ser ikke alle løsningene her, vi har heller ikke de lokale kunnskapene som trengs, men når man ser på kartet er det mange vann som det kan trekkes rør ned til Eide, som alt står fiks ferdig. Trenger vi virkelig enda et vannverk?

Et annet element er ledningsnettet i Hemne. Når taket er lekk, legger en nytt tak eller bygger man seg et nytt hus? Det virker som de i gamle Hemne ikke ønsket å reparere taket sitt i mange tiår, og nå bygger de heller nytt enn å redusere de enorme lekkasjene av vannrørene. 50% av alt vannet renner ut på veien, burde man ikke heller tenkt på et bedre ledningsnett? Her er det store farer for at det blir undertrykk og innsig, som vil forringe vannkvaliteten og skape forurensning av det ferdige drikkevannet.

Tida er vel inne for å velge en sikker løsning også for framtidas innbyggere som vil gi fortsatt trivsel og bærekraftig strandsone rundt Rovatnet. En løsning som vil gi trygghet i et godt og sikkert vann, rett å slett investere i framtida. Rovatnet som drikkevannskilde kommer til å bli den desidert dyreste løsningen for kommune og innbyggere i det lange løp.

Siri Live Svelle – veterinær og grunneier, tekst
Johan Haugen – veterinær og grunneier
Lucie Toma – veterinær
Inga Unsgård – veterinær