Leserinnlegg

Spre informasjon, fakta og kjærlighet – ikke hat!

Birthe Levik (t.h.).   Foto: Privat

Meninger

I lys av saken som omhandlet meg, min familie og vårt kommende bryllup som sto i Driva 4. juni ble vi møtt med utrolig mye positivet, kjærlighet og støtte fra venner, familie, kjente og ukjente. Slik man kanskje burde forvente i 2021! Det varmer, gleder og betyr så ufattelig mye! Samfunnet sitter inne med mer kunnskap, innsikt og forståelse som er med på å fjerne fremmedhat og fordommer.

Men dessverre så har det seg slik at enkelte ligger litt etter, og ikke bare litt etter. Vi snakker holdninger og et tankesett som burde vært utdødd for flere tiår siden. Sammen med lovene og rettighetene som er endret. Vi fikk en veldig negativ opplevelse etter denne saken, og dessverre så har det seg slik at de negative opplevelsene fester seg mer enn de positive. Det er nok mange i inn- og utland som står i lignende situasjoner og verre, daglig. Jeg blir trist av å tenke på at noen blir så redd for noe som, for de, er så ukjent at de fylles med fremmedhat og rett og slett spyr ut eder og galle. De går til personangrep, sprer hat og masse feilinformasjon og antakelser. De trekker slutninger og sammenligner med ting som er så grotesk og ulovlig at det ikke hører hjemme noen plass! Derfor kommer dette «lille» innlegget fra meg. For å opplyse, informere og for å stå opp for meg selv, min familie og ALLE andre som opplever urett fordi de tilfeldigvis elsker en av samme kjønn.

Det stilles spørsmål om hvorfor vi må gifte oss i kirken, og svaret er så enkelt: fordi vi vil, kan og vi har alle like rettigheter. Vi er alle like mye verdt , og betyr like mye. Men mest av alt, det betyr mye for oss. Det kommer ytringer som sier at om to av samme kjønn kan gifte seg, så burde nekrofile kunne gifte seg med lik, og en burde kunne inngå ekteskap med dyr. Virkelig? Vi inngår et ekteskap av gjensidig kjærlighet til hverandre, med ønske om å dele livet sammen til døden skiller oss ad. Og i følge norsk lov så har vi rett til det! I motsetning til det groteske som det blir sammenlignet med.

Enkelte sitter inne med, eller rettere, klarer ikke å sitte inne med, tanker som sier at om likekjønnede får barn så frarøver vi retten disse barna har, til å vite om sitt biologiske opphav og vi frarøver barna en forelder. At relasjonen mor/medmor har med barnet er basert på løgn. Dette er feil. Vår datter har to mødre, vi er likestilte, vi er begge mødre. Og det har vi vært fra den dagen hun ble unnfanget, lovlig, med god hjelp fra donor og en fertilitetsklinikk. Hun skal i oppveksten få høre hvordan hun ble til, om mannen som donerte litt av seg for å gjøre henne mulig, og når hun blir 18 år så har hun etter norsk lov rett til å vite hvem donor er – om hun ønsker det. Barn som blir til av donorsæd etter 01.01.2021 har rett til det samme etter fylte 15 år. Ønsker vår datter det, kommer vi til å støtte henne fullt og helt.

Vi frarøver ikke vår datter noe som helst, da hun har foreldre som elsker henne høyere enn alt på denne jord. To mødre som gir henne omsorg, kjærlighet, skal støtte henne på livets vei, stå ved hennes side i oppturer og nedturer, vise henne hva som er rett og galt, lære henne om nestekjærlighet, og hvordan hun skal takle å møte mennesker med negative holdninger og hat. Vi håper og tror at hun kommer til å vokse opp i vårt hjem, vår familie – med mange forbilder av begge kjønn, uten å føle at hun har manglet noe her i livet. Ingen har rett til å si at vi frarøver vår datter noe, eller at vår familie er feil. Vi har gode holdninger, verdier og enorme mengder kjærlighet.

Det er forståelig at dokumentarer og historier om leger på 80-tallet som er donor for flere hundre skaper bekymring og negative tanker. Det gjør det også hos oss! Men dette er ekstreme tilfeller, og det er ikke tilfellet eller mulig i dag. Det er ikke slik at en risikerer at hun har hundre halvsøsken rundt om i verden, da dette er strengt regulert. Det er begrensninger for hvor mange en donor kan være donor for. Det er maks 6 familier! Og godt er det.

Regnbueflagget blir ofte omtalt som «homoflagg». Det er det ikke! Det er et flagg som markerer likeverd, kjærlighet, mangfold, tilhørighet og fellesskap. Alle er inkludert i det, enten en vil eller ikke. Og alle er hjertelig velkommen til å være en del av fellesskapet, kjærligheten til mennesket og samfunnet! Hvor alle vil hverandre godt, hvor vi kan møte hverandre med respekt, undring og ønske om mer kunnskap og forståelse. Selv om en kan være uenig!

Det stilles også ofte spørsmål om hvorfor vi må markere pride, flagge og lage artikler og leserinnlegg i media, at barn og unge får kunnskap om mangfold og aksept på skolen og i barnehage. Og svaret er så enkelt: de som sprer hat og lider av fremmedfrykt er årsaken. Det har heller aldri vært behov for heterofile å ha lignende markeringer og informasjonsdeling om det å være heterofile fordi heterofile ALDRI har vært undertrykt og drept på grunn av legningen sin. De har aldri måttet forsvare sine følelser og liv slik som vi nå må.

Så, siden det fremdeles er mye hat, vold og uvitenhet MÅ vi markere pride!

Og dere, om dere føler behov for å avslutte hatytringer med å få frem at dere ikke er homofob, så er dere nok det.

Spre informasjon, fakta og kjærlighet – ikke hat!

Happy pride!

Birthe Levik