Leserinnlegg:

Nå er vi blitt mange som slår ring om våre medmennesker, familie, venner, og jeg kjenner at jeg er stoltere enn noen gang av å få heise akkurat dette flagget

Kari Evensen.  Foto: Gøran Rønning

Meninger

«Åååj, så fine regnbueflagg dæm he her mamma, ka land så æg ta flagget?» Sier Julie, mens vi kjører Nordsiå på tur hjem fra barnehagen.

«Ta e onkel Dag sitt flagg ta, å deffærr e de litt vårt å.»

«Kainn ikkje vi å ha slik flagg i Bæja?»

«Så klart vi ska ha slik flagg ni Bæja, mamma ha tross alt vårre flaggbærar tå akkurat ta flagget i hjerte sitt, sia midten tå 90-talet.»

For det var ikke mange som var flaggbærere på midten av 90-tallet. Jeg kan huske at vi var få og det var til tider tungt og vondt å stå i mot bygdedyrets kaldflir.

Men vi kjempet oss igjennom det, selv om man har blitt nødt til å svinge sverdet utover 2000-tallet. Men ettersom årene gikk og opplysningens tid kom, krympet homofobene til en grå uvesentlig gruppe med svak gjennomslagskraft. Plutselig var det de som hadde blitt en minoritet. Som et direkte resultat av sin egen ensidige og primitive overbevisning etterfulgt av et fattig menneskesyn.
Løkkå sådan. (Kan oversettes med: Heldigvis).

Likevel blir man en sjelden gang tatt rett tilbake til en mørk og fordomsfull 90-talls middelalder. Og det smerter faktisk ganske så mye, nå som da. Men gjennom svarte skyer av vondter, kommer det blendende lys i fra Gandalfer fra bygd og by. Som blender det tidligere uovervinnelige bygdedyret med kjærlighet, visdom og raushet.

Nå er vi blitt mange som slår ring om våre medmennesker, familie, venner, og jeg kjenner at jeg er stoltere enn noen gang av å få heise akkurat dette flagget. For flagget representerer ikke bare min beste venn og bror i tillegg til mine mange fine venner for øvrig.
Det representerer den medmenneskeligheten, godheten, respekten, friheten, likeverdet og ikke minst representerer det et mot større enn livet selv.

Prideflagget vaier over fjorden som en seier over en fordomsfull tid full av uvitenhet, frykt, smålighet og intoleranse.
Hva har vi vunnet? Vi har vunnet ALT. Og jeg kommer til å gjøre ALT for å forsvare nettopp dette, slik jeg alltid har gjort fra jeg var 11 år gammel.

Med vennlig hilsen;

Kari Evensen fra lille Surnadal - en bygd som har blitt mye klokere, mye mer inkluderende og rausere enn for 30 år siden. Det gir håp.

Happy PRIDE!