Leserinnlegg

En busstur før stortingsvalget 2021

Knut Fredriksen. 

Meninger

Hvor mange vet at en som forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med kontanter hos betalingsmottakeren? Les finansavtalelova § 38 nr. 3 og sentralbanklova § 3-5 nr. 1.

Den 26. august var jeg som vara innkalt til møte i fylkeseldrerådet. Der ble jeg kjent med at det fra 1. januar i år er innført et «ombordtillegg» når en reiser med buss. Begrunnelsen for tillegget – sto det i sakspapirene - er at vi hefter bort sjåføren og forsinker bussen når vi kjøper billetten om bord i bussen. Fra 1. januar 2022 er det vedtatt at «ombordtillegget» skal dobles.

Søndag kveld stilte jeg opp på Gjøra med en hundrelapp i handa for å ta buss til Oppdal. «Her tar vi ikke kontanter,» sa sjåføren, og da betalte jeg med kort – kr 53 sto det på kvitteringen. I FRAM’s reiseplanlegger var min pris oppgitt til kr 48, og i reiseplanleggeren sto det ikke ett eneste ord om «ombordtillegg».

Hvilke rettigheter har vi som forbrukere når det i kassa kreves en høyere pris enn den som er annonsert? Vennligst sjekk Forbrukerrådets nettsider om dette spørsmålet!

Hvordan er det så med kvitteringen? Som forbruker har jeg krav på at det blir spesifisert hva jeg har betalt: Billett kr 48 + kr 5 i «ombordtillegg». Hvorfor blir ikke det gjort?

Jeg hadde god tid til å se over området til Oppdal skysstasjon for om mulig å finne informasjon om «ombordtillegget». En «plakat» på størrelse med ei dobbeltside fra det gamle ruteheftet med rutetidene var alt som fantes av informasjon! Ikke ett eneste ord om «ombordtillegget» på plakat på skysstasjonen eller i bussen!

Forhåndskjøpte billetter kan bare kjøpes på nett. Med en FRAM-app eller Vy-app kan en sikkert gjøre det samme. Ingen av disse kjøpene kan betales med kontanter!

Jeg registrerte 11 personer som kjøpte billett på Oppdal. 7 betalte med kort og 4 fikk avlest sine mobiltelefoner. Slik avlesing tok 3-4 sekund. Sjåføren brukte inntil 8 sekunder på å klargjøre billetten for dem som betalte med kort. Betalinga med «tapping» av kortet var lynrask og tok aldri 2 hele sekund.

På Pensjonistforbundets valgmøte i Molde spurte jeg om hva de framtidige stortingsrepresentantene ville foreta seg for at busspassasjerene igjen kan få et betalingssystem som er i samsvar med gjeldende norsk rett. Jenny klinge (Sp) var snar til å si at forbrukernes rett til å bruke kontanter fortsatt skal gjelde. Anders Tallerås (H) sa at dette ikke var ei sak for partiet Høyre. Partiet ville støtte sjåførenes fagforening som avviste kontant betaling i buss av frykt for ran.

Når partiet Høyre tar et fagforeningsstandpunkt som argument for sin sak, bruker jeg alltid å stoppe opp: Høyre har aldri vært og vil heller aldri bli et parti for arbeidsfolk og deres rettigheter. Se på sjukepleierne som har stått i front under koronapandemien og risikert både liv og helse. Ikke fem øre i risikotillegg, ikke en knapp eller et glansbilde i ekstra tillegg i lønnsforhandlingene! - Busselskapene (og eierne) slipper å investere i ranssikre betalingsordninger ved å støtte sjåførene krav. For ranssikre betalingsordninger finnes, men de er ikke tilpasset buss. Og – tror jeg – det er for at busselskapene (og eierne) skal slippe å betale for slik investering, at partiet Høyre støtter sjåførenes krav om det ikke skal betales med kontanter på bussen.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) sa at «det ville ordne seg» fordi dette var koronatiltak. Stort tydeligere kunne han ikke få sagt at han slett ikke trodde på meg og mi framstilling av ordninga med «ombordtillegg».

For den som mener at betaling med kort eller Vipps er gratis, har jeg følgende å si: Ingen av disse betalingsordningene er gratis, men vi ser ikke hva som blir tatt i betaling fordi det er sisteleddet som blir avkrevd alle kostnader med disse betalingsordningene.

Jeg vil også vise til at finansavtalelova har fått et tillegg - § 39b «Gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument» - der tredje setning lyder slik:

«Dersom en betalingsmottaker krever gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument fra en forbruker, kan gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved bruk av betalingsinstrumentet.»

Med det som bakgrunn, er det etter min mening bare et spørsmål om tid før vi som forbrukere får alle kostnader med såkalte digitale betalingsinstrument. Bruk av kontanter – sedler og mynt – kan ikke ilegges slikt gebyr fordi det er staten som bærer alle kostnader med vårt pengesystem. De kostnadene har vi som forbrukere betalt med skatt og avgift til staten.

Til slutt – Forbrukerrådet har bare myndighet der markedsføringslova kommer til anvendelse. Kollektivtransport kommer ikke inn under den.

Svisdal, den 5. september 2021.

Knut Fredriksen