Leserinnlegg

Trusselen ligger i våre egne industrielle systemer

Fugleinfluensa er for første gang blitt påvist på verpehøner i Norge.

SKJEBERG 20070204 7000 høner må holde seg innendørs hos økobonden Runar Sørli i Skjeberg i Østfold etter at det har blitt konstatert fugleinfluensa i England. Foto: Terje Bendiksby / NTB  Foto: Terje Bendiksby

Meninger

I årevis har Mattilsynet operert ut fra en teori om at smitten kommer med villfugler, og at portforbud derfor er det viktigste tiltaket. De har vært snare med å innføre portforbud ved første påvisning av fugleinfluensa på villfugl, og to ganger uten at smitten i det hele tatt var påvist i Norge.

Men hva nå - når det viser seg at en flokk på 7500 innestengte høner var de første som ble rammet? Høner som aldri har sett dagslys, som aldri har vært ute under åpen himmel og aldri engang har sett en villfugl. Det var ikke en flokk utegående tamfugler som beiter gress der villfuglene flyr forbi som ble syke. De ble imidlertid fort jaget inn etter at Mattilsynet på dagen innførte portforbud.


Har da Mattilsynet ingenting lært? Evner de ikke å se det reelle problemet - altfor mange dyr på altfor liten plass i det kommersielle dyreholdet? Eller bærer de med vilje skylapper og er innstilt på å fortsette å skylde på villfuglene? De antyder at smitten kan ha kommet med villfugler fra Europa. Men da har de et forklaringsproblem.

Dersom smitten har kommet inn med fottøy, redskaper eller annet i et lukket anlegg med høy biosikkerhet - hvorfor har ingen utegående tamfugler som har direkte kontakt med villfugler blitt syke? Kan det være at de som går ute i mindre flokker, i et sunnere miljø og med god plass har et bedre immunforsvar og takler bedre de smittestoffene som finnes i miljøet?

Har smitten kommet med import av varer fra land med pågående utbrudd av fugleinfluensa, må det forventes at det kommer for dagen. Dersom det ikke er tilfellet, gjenstår det faktum at det er industriens system med innestenging av dyr under trange, uhygieniske forhold som er problemet, ikke de utegående fuglene. Uansett er løsningen ikke å stenge flere dyr inne.

Trusselbildet er altfor lenge blitt plassert i naturen. Den fremstilles som vår fiende, og løsningen blir å skille dyrene fra det naturlige. Dette til tross for at dokumentasjon fra Europa, Amerika og Asia viser det samme - at de aller fleste utbrudd av fugleinfluensa skjer i nærmest hermetisk lukka anlegg, hos dyr som aldri har vært i kontakt med verden utenfor.

Virus finnes naturlig blant alt levende, men i ugunstige miljø som dyrefabrikker kan de mutere og bli farlige. Deretter spres de lett gjennom den globale handelen med dyr og dyreprodukt. Slik blir fugleinfluensa og svinepest et globalt problem, mens vi fortsetter å skylde på naturen og de ville dyrene.

Forskere understreker at hvis det internasjonale samfunn virkelig ønsker å finne løsninger og unngå en fremtidig pandemi av fugleinfluensa, må det tas umiddelbare skritt for å regulere fjørfeindustrien og ta vare på de mer robuste og genetisk mangfoldige utegående fuglene. Dyr er ikke fabrikkvarer, de er komplekse individer som blir syke av fabrikkmiljøet, mentalt og fysisk, akkurat som vi ville blitt.

Næringen kan ikke fortsette å skylde på villfugler for problemene den selv skaper, og myndighetene kan ikke fortsette å dekke næringen. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe sykdommer ved å stenge dyrene inne er feilslått.


Jenny Rolness

Dyrenes Rett