Sett fra Klakken

Pass opp

«Mange bekymringer har jeg hatt. Men få er det blitt noe av», skrev en ukjent forfatter. Nå er det nesten blitt omvendt. Fantasien strekker ikke til for å skape bekymringene det er grunn til å ha. I dag skal Tromsø som første by i landet innføre koronapass – et ID-kort basert på personlige helseopplysninger. I regjeringskontorene jobbes det på spreng for å skape et juridisk og politisk grunnlag for et dekret som skal åpne for en nasjonal koronapass-ordning.

Illustrasjon: Alf Ivar Bruseth 

Kommentar Harry B.A. Strand 

Meninger

Siden Tromsø synes det er så stas å være pionerkommune for systematisert diskriminering, er det lett å lure på om Tore Skoglund har startet en ny sesong fra «Rorbua»: – Du skal høre mye… Korona-passet blir delt ut til dem som er foreløpig fullvaksinert, men fortsatt omtrent like smittsomme. Uvaksinerte skal ta hurtigtester som er lite treffsikre.

For statsminister og helseminister er det kanskje best å gjøre som han Oluf Raillkattli; Sitte med skinnlua på inne. Da hører du ikke alt som blir sagt.

For nå er vi i gang igjen etter halvannet år med tiltak som endte med nedstenging, og regulering av mangt og mye, blant annet hvor mange vi kunne ha besøk av i eget hjem. Etter et frislepp på en drøy måned, forberedes nå tredje vaksinedose og koronapass. Det går over stokk og stein, over demokratisk forstand, over menneskeretter og etiske normer, over den svært inngripende smittevernloven, utenom normale politiske prosesser og betinger nye forskrifter og forordninger bestemt over hodet til velgerne og Stortinget. Det er omtrent slik regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, holder på.

Frykten fratar oss friheten.

Koronasituasjonen er snart tilbake til start. Men tåler vi flere tiltak? Og tåler vi debatten om tiltakene virker, om vaksineringen virker, om koronapass, om sterke begrensninger på helt vanlige rettigheter som frie mennesker? Tåler vi debatten om segregering og diskriminering? Mye gjenstår før vi har en fri debatt om pandemien, håndteringen og vaksineringen, og måten dødsfall, sykehusinnleggelser og smittetall registreres. Men å kvele den frie debatten vil være svært udemokratisk.

Vaksinenes velsignelse var som den største befrielsen siden tyskerne forlot landet i 1945. Endelig kunne munnbindene, som Folkehelsa i starten mente var noe tull, kastes. Restauranter, konserter og fotballtribuner kunne fylles. Fotballpublikum kunne skrike i munnen på hverandre uten munnbind. For de var vaksinert. Det er vel omtrent som å banne i kirka, når professor Elling Ulvestad ved Pandemisenteret i Bergen sier: «Vaksinen er ikke egnet til å hindre smitte.» Han viser til at det er minimal forskjell på smittsomheten mellom en vaksinert og en uvaksinert. Derfor blir det feil å lange ut mot de uvaksinerte. Hurtigtestene har han lite tro på. Hver tredje med smitte vil kunne få negativ test.

På St. Olavs hospital i Trondheim er kapasiteten sprengt og sykefraværet blant ansatte rekordhøyt. Er det fullvaksinerte som blir sykmeldt? Er det fullvaksinerte som sprenger kapasiteten? Sjefen på intensivavdelingen på Ullevål, overlege Dag Jakobsen, har bekreftet at de som fyller opp intensivavdelingen med korona, nesten uten unntak er fullvaksinerte. Hans konklusjon er: Vi har for dårlig smittevern.

Men i politisk og juridisk forstand lever vi nå i «smittevernstaten». Den synes overordnet rettsstaten og demokratiske prosesser og kontroll. Det har professor Hans Petter Graver, ekspert på sivilrett, påpekt i en ganske sterk analyse.

Pass-krav innenlands har vi ikke hatt siden nazistene innførte ID-kort i 1941 for alle over 15 år. Det var en meget effektiv ordning, et brutalt makt- og kontrollgrep. Korona-passene blir neppe så effektive.

Så vi får si som Ole Paus synger i sin nidvise: Alt var bedre under krigen. Alt var bedre før.