Jeg har deltatt i mange Facebook-diskusjoner de siste årene, men debatten på Jenny Klinges trans-høne-hane-innlegg de siste dagene, er av en helt annen karakter enn noe jeg har opplevd tidligere.

Her kan du lese Jenny Klinges kronikk i VG.

Klinges enkle uttalelser om høna og hanen kan alle forholde seg til. Alle som har fullført 8. klasse vet jo at det bare finnes to kjønn. Vi lærte om X- og Y-kromosomer på skolen, så ingen har noen problemer med å uttrykke offentlig støtte til en så innlysende sannhet. Og med overbevisning! Slik fungerer populismen.

Argumentene er dessverre over 50 år gamle, hentet fra debatten om legalisering av homofili. "Naturlig" og "normalt" og Ole Ivars' "En får værra som en er" går igjen. Og i likhet med Klinge bommer debattantene på det saken egentlig handler om: Den dreier seg ikke om fysisk kjønn, men om identitet.

Vi kan like godt bli enige om at det bare finnes bare to fysiske kjønn, så vi slipper å krangle om desimaler. I det store og hele holder XX- og XY-kromosomer som en forklaring på inn- og utovertiss hos mennesker. Det er enkelte unntak, men bortsett fra at doktoren din bør få vite hvilket kjønn du har når du oppsøker hen, er kjønn og kjønnsorganer bare en liten del av kroppen, og vi er alle forskjellige uansett.

Slik, da er det ute av verden. Kjønnsidentitet er like enkelt: Mener du at du er kvinne eller mann? Eller føler du deg ikke hjemme i noen kategoriene? Værsågod, det er du som bestemmer. Identitet er ikke avhengig av kjønnsorganet ditt eller genene dine, det er hjernen vår som avgjør hvem vi er. Og siden 2016 har vi kunnet endre juridisk kjønn uten operasjon, og navn kan vi bytte hvert 10. år. Det er du som bestemmer hvem du er og hvordan du vil at andre skal tiltale deg.

Og her er det Klinge er uenig. Tror jeg. For hun kommer stort sett ikke lenger enn til "det er bare to kjønn" i debattene. Vi bør kunne forvente at en Stortingspolitiker kan følge en sak fra problembeskrivelse til vedtak, basert på forsking og fakta. Engasjementet og omsorgen vet vi hun har, men akkurat i debatten om høna og hanen, blir både faktagrunnlaget og fremdriften for dårlig.

Problemet er at ungdommene våre ikke føler seg hjemme i egen kropp. Og det gjelder ikke bare transpersoner. I en undersøkelse fra 2016 ønsket halvparten av 12- og 13-åringene våre å endre på noe ved kroppen sin. Og med det presset som kommer fra sosiale medier, kan jeg ikke tenke meg at tallene ser bedre ut i dag. Dette er en epidemi, og noe må gjøres.

Kjønnsroller, kroppsideal og karakterpress, det er mye ungdommene i generasjon prestasjon må forholde seg til, og vi bør ikke gjøre det vanskeligere for dem å finne sin plass ved tvinge dem inn i for trange båser. Dess flere hinder vi kan fjerne, jo bedre er det. Holder det med to kjønn? Nei, ikke engang i en samtale på bussen. Men kanskje vi heller skulle jobbe for å fjerne gammeldagse kjønnsroller, og utvide skjønnhetsidealene? Kanskje vi ikke trenger kjønn i det heletatt, og i stedet burde utvidet kategoriene? Nordmenn er vi alle. Da bør ordet brannmann ha plass til fler også. Og jordmor.

Jeg måtte bli 50 år før jeg så to gutter danse sammen på fest i fullt alvor. Så lang tid tok det fra det ble lov å være homofil til det ble akseptert. Vi kan ikke vente 50 år til før transpersoner blir hørt. De er få, og selv om utfordringene de står overfor er større enn det andre ungdommer opplever, er problemene likevel gjenkjennelige for oss alle. Vi har alle vært unge. Kan vi utvide kategorien menneske så ingen lenger føler behov for kroppskorrigerende kirurgi?

Hvordan kommer vi dit? Som Stortingspolitiker burde vi kanskje spørre Jenny Klinge. Hva foreslår hen å gjøre for å redusere belastningen for transpersoner? Veldig lite, dessverre. Å gjenta at "det finnes bare to kjønn" løser ingenting, det ser vi på selvmordsstatistikken. Uten en tydeligere agenda risikerer Klinge å blandes sammen med den kristenkonservative høyresiden, som ihvertfall mener at "trans er tull" og at "homo er feil", med "fakta" hentet fra bibelen.

Hun fortjener bedre. Og det gjør ungdommene våre også.

Einar Vaagland