For min del har jeg fulgt debatten de siste årene på avstand. Men jeg har vært i kontakt med mennesker som har vært berørt av alternativene, og gjennom mitt arbeid som arkitekt sett hvordan prosjekter har stoppet opp og planer lagt på vent, som følge av usikkerheten.

Nå er det altså min tur, som nærmeste nabo til den nyeste, anbefalte forslaget til inngang i tunell. Som planlegger og arkitekt gjennom et tiår har man støtt på begrepet NIMBYISM, en forkortelse for Not in my backyard, og nå er det altså min tur til å kjenne på usikkerheten på om det hjemmet og arbeidsplassen man har skapt for seg og sin familie skal bestå. Begrepet beskriver en situasjon der alle er enige om etablering av ny infrastruktur, det være seg flyplass, søppelhåndtering eller i dette tilfelle en fjordkryssing, men ingen ønsker det plassert slik at hele livet må legges om.

Overdramatisering vil kanskje noen tenke, men slik de detaljerte illustrasjonene inne i rapporten viser vil hele nedre Ålvundbrekka bli omgjort, tunnellinngangen vil være knappe 80 meter fra huset vårt, og man kan tenke seg bosituasjonen med tre barn i en lang anleggsperiode med sprengning – utkjøring – oppstilling, og senere å bo i suset fra tunellinngangen med alle terrenginngrepene som er foreslått, selvsagt helt uaktuelt.

Nok om meg og mine, men det jeg ber om er at dette må bli avklart. Jeg og min familie har etablert oss her, på lik linje med at Svinvika har startet en fortreffelig restaurant på sitt hjemsted med fantastiske vyer for fremtiden, min tidligere oppdragsgiver på Kvanne hadde funnet sin drømmetomt med sjøutsikt, helt til illustrasjoner om flytebru landet på bordet. Fremtidsplaner legges på is for ganske mange, helt til dette er avklart.

Det er fint å utrede alternativer, men dette skulle vært gjort parallelt, for flere år siden. I stedet har man lenge landet på én løsning med tunell og bro, og holdt nede alle som har foreslått alternativer, med beskyldninger om å sette hele prosjektet i spill. Helt til nå, der det ene alternativet etter det andre ramler ut. Og alle støtter det som rammer seg selv minst, helt naturlig.

Slike rapporter beskriver det materielle ved et sted, så av ikke- prissatte fag er hagemark og dyrket mark i området Ålvund det som er tatt frem. For oss som har vokst opp her er det annerledes, i hvert fall for meg. Å kjøre ned Ålvundbrekka med blomstrende gressbanker på hver side samtidig som man skimter fjorden glimtvis, men frodige trær på hver side, den vesle avstikkeren med Sneveien, skogkanten ovenfor gressbankene som man lekte i som liten. Romantisering som står i veien for utvikling? Eller påpeking av at en 50 siders rapport aldri vil favne helheten ved et sted.

Min oppfordring til alle er å laste ned rapporten på Møre og Romsdal fylkeskommune sine nettsider : https://mrfylke.no/veg-og-kollektiv/vegprosjekt/fv.-670-todalsfjordprosjektet/planlegging , bla seg ned til side 34 og se på hvordan de foreslår å disponere hele nedre Ålvundbrekka med kryss og innkjøring tunell.

Så tar du deg en tur med bilen din på en av disse fine vårdagene i Mai, og spør deg selv om det virkelig er slik at dette alternativet gir lite naturinngrep? I tillegg tar du med i regnestykket all tunellmasse som skal benyttes på hver side. Positive muligheter med tunellmasse? Helt sikkert, men å si at dette er lite naturinngrep er korttenkt.

Min oppfordring er derfor avklaring, men edruelighet i begrepsbruk og innsikt i konsekvenser, slik at man lander på riktig løsning.

For å avslutte med et helt konkret spørsmål, så ønsker jeg også å se beregning av stigning fra inngangen av tunellen og opp til Ålvundfossen. Dette er jo tidvis et problem i dag, med tungtransport som sliter med å komme seg opp på vinterveier. Hvis tungtransport i fremtiden blir stående fast, vil trafikken bak befinne seg nede i en tunell. Da kan det fort hende man drømmer seg tilbake til svela på ferga.

Ingeborg Ulvund Barlaup