Sommeren kom seint i år. Rett nok kom våren kom tidlig, men med april kom vinteren tilbake for fullt. Selv om påska ble fantastisk, ble derfor våren forsinket. Og vårflommen. Men – endelig er sommeren her. Endelig er det tid for sol, ferie og avbrekk fra hverdagene. For å slappe av og senke skuldrene. Det trenger vi, for 2022 er et år for historiebøkene. Et omskiftelig år der vi kjenner ringvirkningene av dramatiske hendelser på kroppen. Et år som vekker uhygge og spøkelser fra ei tid vi trodde var forbi. Det er krig i Europa.

Ved inngangen til 2022, sto vi overfor en stor smittebølge med omikronvarianten av koronaviruset. Vi startet året med strenge koronarestriksjoner og delvis nedstenging av landet mens vaksineringen mot korona gikk på høygir. Munnbind og hjemmekontor var for lengst blitt en del av dagliglivet. Samtidig var januarværet mildt sagt skiftende, og dagene brakte alt fra fine snøforhold til landets høyeste temperatur med 13,6 grader.

Onsdag den 13. januar ble vi så truffet av ekstremværet Gyda. Med regn opp til 1 200 meter i høyden og ekstrem rasfares. Med ispropp i Driva og evakuering. Heldigvis løsnet proppen uten dramatikk. Verre var det med det hemningsløse regnværet. Særlig i Øksendal. For min del, har jeg aldri sett så mye vann i Øksendalen. Bekker tok nye løp, og mange hus fikk vannskader. I løpet av torsdagen, var det heldigvis over. Én person ble skadet i et jordskred. Ellers ble det bare materielle skader. Så fulgte lørdagen opp med steinsprang i Horrvika, og søndagen kom med storm fra nordvest, med orkan i kastene. Også det uværet kom vi oss igjennom uten alvorlige skader, selv om veger ble stengt, løse takplater fløy rundt på Sunndalsøra og flere kommunale bygg fra Hydrokaia og langs fjellsida helt opp til Sande fikk skader. Som alltid løyet vinden, og uværet ga seg.

Utover vinteren, ble det klart at omikron var en mild variant av koronaviruset. Mange ble smittet, men få ble alvorlig syke. Dermed gikk det mot nasjonal gjenåpning. Så snart mange nok hadde fått sin tredje vaksinedose, den såkalte «boosterdosen», skulle viruset slippes løs slik at vi kunne bli ferdig med det. Her i Sunndal var vi i mål med massevaksineringa første uka i februar – så vidt i tide for den nasjonale gjenåpningen. All ære til alle dere som sto på for å få vaksineringsjobben gjort. Takk! Og takk til alle sunndalinger som stilte opp og ga oss en vaksineringsgrad på fantastiske 95%.

Måtte finne beredskapsplanene fra den kalde krigen

Så kom vinterferien, og med den kom torsdag den 24. februar. Tidlig den morgenen invaderte Russland Ukraina, og startet med det den verste krigen i Europa siden andre verdenskrig. En krig som har drevet millioner på flukt, og lagt store deler av Ukraina i ruiner. En krig som har mobilisert og styrket samholdet i NATO, og som har drevet Sverige og Finland til å søke NATO-medlemskap. En krig som har ført til strømkrise, drivstoffkrise, matkrise og stigende priser på det meste. Det er det mange lommebøker som merker, også her i Sunndal. Vi snur på skillingen, kjører mindre og lever mer nøysomt. Vi håper på det beste, men forbereder oss på trangere tider.

For min del, tok hverdagene en helt ny retning. Som ordfører, er jeg øverste ansvarlige for kommunens beredskapsarbeid. I to år, hadde kommunen jobbet intenst med å lose Sunndal tryggest mulig gjennom koronapandemien. Brått måtte vi finne fram beredskapsplanene fra den kalde krigen. Vi måtte gjennomgå atomberedskapen. Sørge for nødvendig tilgang på jodtabletter. Klargjøre tilfluktsrommene i kommunen. Og – forberede Sunndal på å ta imot et stort antall krigsflyktninger fra Ukraina. I stor grad kvinner og barn. De fleste menn var igjen i Ukraina for å forsvare landet sitt.

Selskapet Hero var raskt ute med å etablere et akuttmottak for ukrainere i det gamle asylmottaket i Tredalsvegen. De første flyktningene ankom og allerede natt til mandag den 20. mars. Mens det fremdeles pågikk rehabilitering og oppussing i deler av mottaket. Dette skapte en del uro både blant flyktningene og i sunndalssamfunnet. Heldigvis fikk både Hero og kommunen god hjelp fra Sunndal Røde Kors. Etter hvert gikk det da også mye bedre.

Kommunen måtte også kaste oss rundt. For det første måtte vi rigge helse- og skoletilbud til flyktningene på mottaket. Så fikk vi forespørsel om å bosette 180 flyktninger. Fire ganger flere enn vi noensinne hadde bosatt på ett år. Den utfordringen tok kommunestyret på strak arm og ga et rungende ja. All ære til kommunens innvandrertjeneste som har greid å legge til rette for dette. Og til alle som har stilt boliger til rådighet. Og til alle dere som har tatt varmt imot flyktningene her i Sunndal. I skrivende stund, har vi tatt imot og bosatt 66 flyktninger, og 12 til er på veg. Tenk det.

– Elsk hvem du vil, og vær den du er. Ferdig snakka.

Nytt av året er også Sunndal Pride. Endelig skal også Sunndal feire kjærligheten og mangfoldet. Sommernatten lørdag den 25. juni ble så to personer drept og tjueen såret i en masseskyting i Oslo. I brutal hatkriminalitet og terror mot skeive. Utført for å skremme dem til taushet og kue dem til usynlighet. Det verken kan eller skal vi godta. Ingen skal skremmes til å skjule hvem de er på grunn av andres meningsløse fordommer. Dette er grunnleggende verdier i folkestyret vårt. Den kampen står vi sammen om. I skrivende stund, vaier regnbueflaggene over Sunndal. Selv har jeg heist det på Øratorget. Det gjør meg vondt at Sunndal Pride er utsatt til august, etter råd fra PST. Men – da skal vi komme sterkt tilbake. Da skal vi feire og stå skulder ved skulder i kampen for likestilling og frihet. Elsk hvem du vil, og vær den du er. Ferdig snakka.

Oppi alt dette, er det lett å glemme alt det positive som har skjedd i lokalsamfunnet vårt denne våren. Kommunen har endelig vedtatt å bygge ny sentrumsbarnehage. Sunndalsøra Småbåtlag har tilrettelagt badeplass i småbåthavna. Badetrampolina i Fjordparken har funnet et nytt hjem ved Bønnaleira i Ålvundfjord. Vinnutrappas venner er i gang med byggingen av Vinnutrappa. Den blir en spektakulær attraksjon både for oss sunndalinger og turglade som besøker oss. Jeg har bestilt trinn, og gleder meg som en unge til å gå trappa. Dette blir bra.

– Tusen takk til dere alle

Lørdag 12. mars passerte vi toårsdagen for nedstengingen av Norge på grunn av koronapandemien. Da levde vi som normalt, selv om mange har hatt korona både én og to ganger. Endelig ble det vanlige konfirmasjoner igjen, og vi som har konfirmanter har feiret ungdommen til gangs. Endelig kunne vi fylle fritida med etterlengtede kultur- og idrettsarrangementer. Kulturskolen satte opp forestillingen «Sigurd og det magiske soluret», til strålende kritikker. Hundeklubbens vårutstilling gikk av stabelen i fantastisk vær. Hydro Cup gikk av stabelen i høyst varierende vær, men var uansett vårens vakreste eventyr. Vi feiret tidenes 17. mai. Frivillighetens år ble feiret med frivilligtog gjennom Sunndalsøra og frivilligfest på Øratorget. Familiedagen på Gjøra, Ålvundfjorddagan og Kulturhelga på Phillipshaugen i Øksendal ble folkefester i strålende vær. Sunndal Jeger og fiskerforening feiret 75-årsjubieum med stor stemning. I skrivende stund, er det Ørafest med mange lokale kulturkrefter i aksjon. Samtidig er Lady Arbuthnott tilbake i Hovshall, hvor den 25. forestillingen går for fulle hus. Og hvilken forrykende forestilling. Jeg tar av meg støvet og bøyer meg i hatten over all den frivillige innsatsen som legges ned for at vi Sunndalinger skal trives. Tusen takk til dere alle.

Så skal vi heller ikke glemme Sunndalingene som utmerket seg spesielt denne våren. Ola Bræin mottok en høyst fortjent Kongens fortjenstmedalje for sin store innsats for å ta vare på folkemusikkarven på Nordmøre. Guro Reiten vant igjen «the double» med Chelsea i England. Og – Ada Hegerberg vant igjen Champions League med Lyon. Vi er stolte – gratulerer til dere alle tre.

I skrivende stund flommer Driva, men flomtoppen ser heldigvis ut til å være nådd. Vi kom nær 50-årsflom, men flommen kulminerte før vannmassene nådde kritiske nivåer. Vi sto han av igjen. Sommeren er tilbake, og gradestokken viser 24 varmegrader. Nå tar jeg ferie. God sommer!