Legg industrien på «leira», har vært kommuners motto i tiår etter tiår. Resultatet er nedbygde strandenger og elvedeltaer, i dag truede naturtyper. Slike areal er blant de viktigste områdene for naturmangfold i Norge og verden, og vi ber innstendig om at Surnadal finner en annen lokalitet til industri og næring enn Syltøran.

 En slik utbygging er kanskje i tråd med kommuneplanens arealplan, men BirdLife Norge vil på det sterkeste advare mot å bygge ned arealet. Det vil være i strid med nasjonal arealpolitikk, som tilsier at den minst verdifulle naturen skal tas i bruk først, og at man skal unngå skade på naturmangfoldet. Syltøran huser de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvannsdeltaene i Møre og Romsdal, og har stor verdi for fugler fra store områder. Status for området bør endres ved neste rullering av kommuneplanen. I Norge er det slik at det er de politikerne som til enhver tid sitter med makten som også har makten – gamle arealformål og gamle reguleringsplaner kan og bør endres.

Det er i avisa Driva at BirdLife Norge har blitt kjent med nye og oppdaterte planer om utvidelse av havne- og industriområdet ved Syltøran, og at man foreslår å avsette 100 millioner til prosjektet. Dette er meget skuffende. BirdLife Norge (den gang het vi Norsk Ornitologisk Forening) sendte i 2021 et brev til kommunen der vi gjorde oppmerksom på de store naturverdiene som står i akutt fare for å gå tapt. Vi merker oss at Holtamoan utpeker seg som et alternativ til deler av, eller hele, ønsket aktivitet. Vi ber om at Holtamoan og andre aktuelle områder med lavere naturverdi inngår i en oppdatert situasjonsplan.

I 2021 henviste vi til en rapport fra Ingvar Stenberg og Jan Magne Garte, som grundig går igjennom ulike artsgruppers bruk av området basert på et omfattende observasjonsmateriale, og dokumenterer dermed på en sjeldent grundig måte områdets økologiske funksjon. Vi legger denne ved også i år. Det bør være skyts for kommunepolitikerne til å endre arealformålet for Syltøran. Rapporten omtaler 152 registrerte fuglearter, og at 31 av disse står på den nasjonale rødlisten for arter. Det konkluderes med at området er den mest artsrike fuglebiotopen i kommunen. Den viktigste funksjonen har området for næringssøkende fugler under trekket, og vipe (kritisk truet, CR) og storspove (sterkt truet, EN) er arter som har Syltøran som leveområde. Fuglene det er snakk om har sitt opphav i både regionale bestander og fra hele Nordkalotten samt andre arktiske områder.

Vi gjør også oppmerksom på elvedeltaers påvirkning og økologiske sammenheng med fjordsystemet, der påvirkning på fisk og marint liv inngår. Området er også et verdifullt landskapselement. I naturbase.no er området omtalt slik: Siden det er snakk om et av de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvassdeltaene i fylket, får det verdi som viktig. Se også utsnitt av naturbase i vedlegg. I rødlisten for naturtyper (2018) er både aktive marine deltaer og strandeng listet som sårbar (VU), som betyr at dette er truede naturtyper med stor nasjonal forvaltningsinteresse som kommunene er pliktig til å hensynta. Vedtak skal gjøres etter naturmangfoldloven, der man viser hvordan interessene er tatt vare på.

Med andre ord: Det er ikke tilfeldig at det er mange fugler ved Syltøran – det kommer av at området er ekstremt produktivt med et stort naturmangfold. Akkurat den naturen vi må beskytte, og heller legge industri, boligbygging og andre aktiviteter til natur med mindre verdi.

Vi ber innstendig om at Surnadal kommune endrer planene for Syltøran.

Martin Eggen

BirdLife Norge