Et enstemmig kommunestyre i Rindal vedtok i forrige uke at kommunen skal søke om å få bli trøndere på heltid. Dersom de når fram med søknaden – som i første omgang går til fylkesmannen i Møre og Romsdal – blir rindalingene trøndere gode som noen.
Arbeidet med kommunereformen er godt i gang, og søknaden blir nok sette i sammenheng med denne når fylkesmann og departement skal komme med sin innstilling.
Rindalingenes iver etter å bli trøndere skaper utfordringer for naboene i Surnadal som nok aller helst ser for seg at de skal få kommunesenteret i en kommune som også omfatter Rindal og Halsa. Lysten på å bli en utkantkommune i et stort Trøndelag i tospann med Rindal er neppe veldig stort, men vi registrerer at ordfører Lilly Gunn Nyheim er blant dem som holder muligheten åpen.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor når ordfører Ola T Heggem ramser opp argumentrekka for å bli trønder. Trondheim er byen for rindalingene. Kommunen samarbeider i dag om en rekke tjenester med naboene i nord. Rindal er en del av opptaksområdet til St. Olavs Hospital og idrettskommunen Rindal har organisert aktiviteten i Sør-Trøndelag idrettskrets. Slik har det vært gjennom hele etterkrigstida. Elever på videregående derimot, vender seg i et stadig økende antall til Surnadal. Mange rindalinger har også arbeidsplassen sin i Surnadal.
Innlandskommunen Rindal er vel vant med å være en geografisk utkant i Møre og Romsdal. Der har kommunen klart seg godt, uten å ha vært nært på de store avgjørelser verken når det gjelder sjukehus eller fastlandsforbindelser. Det gjenstår eventuelt å se hva fordelene blir som trøndere, men tilhørigheten vil føles riktigere. Det er i seg sjøl et viktig argument.