Etter 3 generasjoner som har opplevd Europa med fred, trygghet, årlig vekst og velferd ser det ut som historien har nådd oss igjen og Europa er mer tilbake til normalen. Historisk har det knapt før vært 70 år med sammenhengende fred i Europa. Med den russiske invasjonen i Ukraina opplever vi trusselen om brutte internasjonale forsyningslinjer, energikrise og ukontrollert prisvekst. I tillegg ser vi klimautfordringer på kloden som påvirker matvareproduksjonen. Matvaresikkerhet har igjen blitt et tema. Og det er på tide siden Norge kun har 39 % selvforsyningsgrad.

Mens man i Sverige er bekymret fordi deres selvforsyningsgrad er redusert til 50 % så er den politiske målsettingen til dagens regjering om å øke den norske til 50 % sett på som ambisiøs, og man nøler med å konkretisere hvordan dette skal skje. Det ser ut som at dagens situasjon er vanskelig å ta inn over seg før krisen er et faktum.

Det første vi må gjøre er å gi bonden en anstendig inntekt å leve av. Gryttenutvalget har fastslått at medianinntekten til et årsverk i landbruket er på kr. 212.000 som skal dekke både arbeidsinnsats og avkastning på investeringer. Derfor har de fleste bønder en ekstra jobb i tillegg til årsverket på gården, noe som  ofte gir 16 timers arbeidsdag. Bonden ber ikke om annet enn å få de samme vilkår som andre i Norge, nemlig muligheten til å tjene en anstendig inntekt ved å arbeide det samme timetallet som alle andre i samfunnet som er om lag Kr.600,000 for 1600 timer

Skal vi få til dette samtidig som vi øker vår selvforsyningsgrad må det stimuleres til å produsere mer mat på norske ressurser. Norge har 3 % dyrkajord, 11% som ikke er egnet til matproduksjon (nakent fjell og vann) og 86 % som er beiteland av ulik kvalitet. Dyrkajorda må prioriteres til korn, grønsaker, frukt og bær; det som kan brukes direkte til menneskemat, og så vinterfor til drøvtyggerne. Fortsatt vil hovedproduksjonen av mat til oss nordmenn bestå av beitedyr som kan omforme graset på utmarksbeiter til kjøtt og melk. Vi må få til en politikk som stimulerer til å bruke utmarksbeiter og frigjøre innmarka til mat og vinterfor. Det vil også bidra til å løse klimaproblemer siden fruktbar grasmark og beiteland har de beste forutsetninger for å binde karbon i jorda.

Nå står vi foran jordbruksforhandlinger. Statsråden sier at det er for tidlig å legge frem en plan for hvordan man skal tette inntektsgapet mellom landbruket og andre. Men dette må ikke stå i veien for at årets jordbruksforhandlinger gir bonden et solid hopp i inntekter slik at han nærmer seg andre grupper i samfunnet.

Landbrukspolitikken er i hovedsak IKKE til for bønder men for forbrukerne. Nå må forbrukeren engasjere seg slik at vi sikrer økt matproduksjon på norske ressurser. Vil vi ha trygghet for mat i fremtida må vi støtte den norske bonden.

Stein Brubæk

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag