Tømmermangel skaper igjen problemer for MøreTre i Surnadal. Til tross for 50 prosents prisøkning det siste året, er lunneplassen ved bedriften tom. Disponent Terje Smistad og eierne fortviler. Kommer det ikke snart mer tømmer kan 45 arbeidsplasser ved sagbruksbedriften være truet. I løpet de siste ti åra er det investert 40 millioner kroner i bygninger, maskiner og annet utstyr ved MøreTre. Bedriften er på alle måter klar for å gjøre sin del av jobben. Men de må ha tømmer. Situasjonen med mangel på tømmer er ikke av ny dato. Vi har ikke tall på hvor mange ganger Terje Smistad har etterlyst større aktivitet i skogen siden han overtok sjefsstolen ved MøreTre for mer enn ti år siden. Tidligere har skogeierne vært misfornøyd med tømmerprisen. Det er ingen god «unnskyldning» lenger. Godt i overkant av 500 kroner per kubikkmeter for sekunda virke og rundt 660 kroner per kubikkmeter for prima furuvirke, er slett ikke så verst. Her blir det bra med penger igjen sjøl etter at skogsentreprenøren har fått sitt. I høst har det elendige været med mye nedbør utvilsomt medvirket til at det er avvirket langt mindre tømmer enn forutsatt. Generelt er det likevel vanskelig å forklare årsaka til at skogeierne i Møre og Romsdal bare tar ut en liten del av den årlige tilveksten som er veldig stor. Her i fylket kan det hogges 250.000 kubikkmeter med furu hvert år uten at det går ut over den langsiktige tilveksten i skogen. Noe av den minkende interessen for å drive i skogen kan forklares med at folk flest har fått bedre råd. Det har resultert i at behovet for å drive skogen ikke er så stor lenger. Der skogeieren for noen år tilbake utnyttet timene mellom fjøsstellene til å drive i egen skog for å spe på gardsinntekta, kan de i dag hente inn pengene på vel så lettvint vis. Disponenten i MøreTre ønsker seg tiltak som kan sikre tilstrekkelige leveranser av tømmer. I fredagens Driva etterlyste Smistad en håndhevelse av den paragrafen i skogloven som «skal sikre jevn råstofftilførsel til industrien». Han mener det må innføres driveplikt på skog slik det er for dyrket mark, og at det må vurderes en avkorting av jordbrukstilskuddet for dem som ikke driver skogen sin. Vi ser ikke bort fra at det må et visst pressmiddel til for å få økt avvirking i skogen. Tiltak som de Smistad viser til kan være en veg å gå. For det er en alvorlig problemstilling sagbruksdisponenten peker på. Det handler ikke bare om arbeidsplassene ved MøreTre. Situasjonen er alvorligere enn som så. Dersom MøreTre skulle bli nødt til å stenge saga på grunn av tømmermangel, vil skogeierne i vårt distrikt stå uten et godt mottaksapparat den dagen de finner det formålstjenlig igjen å avvirke tømmer. En stopp ved MøreTre vil også ramme mange andre næringer som i dag nyter godt av de ringvirkningene driften gir. Det er derfor mange grunner til å minne skogeierne om at det er viktig å øke avvirkningen!