I en artikkel 1. februar argumenterer Christian Leib for at blokkjedeteknologi er kommet for å bli, som svar på kritikken mot kryptomining og dens strømforbruk. Jeg snakker ikke om forbud mot teknologien blokkjede i mitt innlegg, men tiltak mot energislukende kryptomining. Med et klart skille mellom kryptosenter og datasenter, kan Leibs hovedgeskjeft få bedre avgiftsmessige rammer enn i dag, hvis han drifter et datasenter.

Altfor ofte blir altomfattende blokkjede feilaktig brukt som argument for å rettferdiggjøre kryptomining. Heldigvis finnes det kryptovaluta som har gått bort fra kryptomining, men da må en være åpen for ny teknologi og heller fremme de grønne løsningene enn å forsvare det gamle.

Kritisk syn på kryptomining er jeg langt fra alene om. Den forrige regjeringen innførte full elavgift for kryptosentre, men måtte snu ettersom de ikke fikk definert et klart skille. Nordland Fylkeskommune sier at Regjeringen bør innføre et nasjonalt forbud, ettersom kryptomining bruker opp kraft som kunne gått til næring og flere arbeidsplasser i regionen. Svenske myndigheter har bedt EU forby energiintensiv kryptomining.

For å ramme kryptosentre har dagens Regjering innført full elavgift for både kryptosentre og datasentre, noe styret i Norsk Datasenter Industri har gått hardt ut mot. De mener det er stor forskjell på det de driver med og et kryptosenter, og ønsker at regjeringen finner andre tiltak for å gjøre kryptosentre mindre attraktivt. Hvis Leib IT sin hovedgeskjeft er datasenter, vil de dra nytte av et tydelig skille mellom kryptosentre og nyttige datasentre. De får redusert elavgift og sparer enda mer på å ha sin virksomhet i Norge. Hvis de ikke ønsker å drive med kryptomining, bør dette ønskes hjertelig velkommen fra Christian Leib sin side.

Norsk industri lever i en verden hvor bærekraft og energisparing er satt i fokus. Staten påfører insentiver gjennom både avgifter og støtte for at vi skal bevege oss mot et mer energieffekt samfunn. Det samme bør gjelde for kryptovaluta og kryptosentre. Formålet med kryptovaluta er at den skal være desentral og et alternativ til dagens banker.

Dess flere kryptominere det finnes og mer strøm som fyres for kråka, dess mer desentralt er kryptovalutaen. Men, når er kryptovalutaen desentral nok, og når har strømforbruket blitt for stort? Finnes det noe grense for hvor mye kraft vi skal forbruke på kryptomining og Bitcoin, når vi hjelper Erik Dale med å beskytte «folkets frie pengesystem»? Når kom vi dit at økt strømforbruk for å tilby en tjeneste skulle være positivt, når vi ellers i samfunnet gjør det ytterste for å få ned ressursbruken og effektivisere?

Disse spørsmålene er problematiske. Ikke for meg, men for de som må forsvare 4.000 milliarder i Bitcoins. Mens gullets verdi er koblet til en fysisk vare og den norske krona er beskyttet av staten, er verdien til Bitcoin ene og alene basert på tillitt. Det betyr at enhver kritikk mot Bitcoin, om det så er strømforbruk, at det finnes kryptovaluta som har gått bort fra kryptomining, at den rett og slett er lite praktisk eller at kryptobørser går konkurs etter svindel, er en trussel mot tilliten og verdien til Bitcoin.

Da Elon Musk offentliggjorde at du kunne kjøpe Tesla med Bitcoin, gikk verdien av Bitcoin kraftig opp, for så falle kraftig tilbake da han likevel ikke tillot Bitcoin grunnet energiforbruk og bærekraft. Å snakke opp verdien til Bitcoin har blitt en egen industri, og ifølge mange kan kryptovaluta, Bitcoin, blokkjede og Web 3.0 løse de fleste problemer med sin desentralisering. Andre mener at nytten er sterkt overdrevet.

At kryptomining bruker strøm tilsvarende det totale forbruket til Norge og at snitt strømforbruk for en valutatransaksjon tilsvarer månedsforbruket for en bolig, skal vi helst ikke snakke om. Men, det finnes heldigvis kryptovaluta som forbruker 99,9% mindre strøm enn Bitcoin. Når det doneres kryptovaluta til Ukraina, er ikke Bitcoin dominerende. Kryptomining og Bitcoin er langt fra den nye oljen, som mye annet, og må tåle kritikk og krav om bærekraft. Det er ikke å være næringsfiendtlig å utfordre kryptosentre på deres ressursbruk og hva dette gir tilbake til samfunnet.

I dag er det flere datasentre som ønsker å etablere seg i Surnadal, og ambisjonene er store. I den sammenheng burde disse samles på ett område, ikke være spredt på flere plasser i kommunen. Datasentre som satser på lagring av data trenger god tilgang på strøm, fiberkabler og høy fysisk sikkerhet. Skal du lagre kritiske data for store kunder, bør ikke disse være forvist til kontainere plassert rundt om i kommunen.

Skal Surnadal bli god på datasentre bør vi ha en politikk som legger til rette for utvikling og lønnsomhet for næringen, og dedikere et eget område sånn at næringen kan samarbeide om oppgaver og skape synergieffekter. Det er behov for en helhetlig strategi hvis kommunen skal lykkes med datasentre. Hvis ikke kan det hende vi havner i samme situasjon som mange andre, hvor vi får kryptosentre med enormt strømforbruk og få arbeidsplasser.

Ole Joar Bruset / Surnadal Høyre