Siden det fremstilles som at alle må bygge nye fjøs så vet vi at det ikke er økonomi nok i landbruket til at dette er mulig, og det er tvilsomt om det kan stilles nok investeringsvirkemidler til å få dette gjennomført. Fortsatt har mer enn 50 % av alle storfefjøs båser. Om dette resulterer i at vi i fremtida får en konsentrasjon av storfe på noen få store fjøs så vil det gå sterkt ut over landbrukets samfunnsoppdrag og norsk selvforsyning; ja, en direkte trussel for hele det norske landbruket.

Jeg er så heldig at jeg fortsatt driver med seter. Å se ivrige kyr danse ut fjøsdøra for å vandre fritt ute i fjellet på leting etter gode beiter, er en fryd for både øye og sjel. Men det er også like godt å se kua komme heim utpå dagen, stiller seg utålmodig foran fjøsdøra og rauter for å få slippe inn og finne båsen sin. Etter melking går kyrne fort til ro, legger seg fornøyde i båsen sin og får være i fred for flokkens mer dominante individer. Det er ro i fjøset. Dette er god dyrevelferd.

Jeg liker ikke tanken på at når beitesesongen er slutt i oktober så skal kyrne mine stå fastbundet til mai neste år. Jeg tror at kyrne har behov for å bevege seg mer enn de får som fastbundet, men jeg er også overbevist om at kyrne må få et sted å kvile seg - hvor de ikke blir utsatt for flokkens mobbere. Og vi må finne en løsning slik at vi i fremtida også har små og mellomstore gårdsbruk med storfe. Dette er eneste muligheten for å få et landbruk som er i stand til å produsere mat på lokale og fornybare ressurser på en bærekraftig måte. Men uansett problemer med bondens økonomi for å ivareta løsdriftskravet, så mener jeg at kyrne sine behov er viktigere. Kan vi da finne løsninger som ivaretar begge disse ønsker?

Jeg anser at slaget for å få endret løsdriftskravet er over. Nå må vi bruke energien til å lage løsninger som gjør det mulig for alle som vil fortsette som storfebønder å imøtekomme kravet. Løsninger kan være enkle ombygginger av eksisterende bygninger, forskrifter hvor man godkjenner luftingsmuligheter som et alternativ og gode støtteordninger til utbedring og nybygg.

Jeg tror ikke at kyr i båsfjøs har et dårlig liv, og er sikker på at mange kyr i store industrifjøs uten mulighet til å bevege seg på beiter har er et like stort velferdsproblem. Men jeg er redd for at vi har fått en befolkning med så liten kunnskap og forståelse av dyrehold, at de for det meste legger menneskelige tankemåter og opplevelser til grunn når de debatterer landbruk og dyrehold. Dette gjelder både for løsdriftskravet og ku/kalv debatten. Det er en verden jeg tror landbruket må forholde seg til. I stedet for å bruke vår energi på saker som er tapt, bør landbruket møte debatten offensivt for å tilrettelegge for et fremtidsretta landbruk til det beste for både husdyr og bønder.

Angvik 4. februar 23

Av Stein Brubæk, fylkesleder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag