Jeg holder meg vanligvis til lokale eller nasjonale tema når jeg skriver mine ukentlige fredagstanker. Denne uka har tankene vandret langt utenfor landets grenser og til tragedien vi ser utvikle seg i kjølvannet av borgerkrigen i Syria. Dagsrevyen viste tidligere i uka bilder av barn som vrir seg i smerte og angst etter det som trolig er nye angrep med kjemiske våpen. Krigen har så langt krevd over 150.000 menneskeliv Elendigheten viser ingen tegn til å gi seg.

Flyktningestrømmen fra landet er enorm og den er voksende. Over 2,6 millioner mennesker er på flukt. De fleste av dem har kommet seg over grensa til nabolandene Tyrkia, Jordan og Libanon. Jordan planlegger nå å etablere det som blir verdens nest største flyktningeleir med plass til inntil 130.000 flyktninger.

Her heime har vår egen regjering åpnet for at vi skal kunne ta imot 1000 flyktninger fra Syria. Tenk det, verdens rikeste land har sagt seg villig til å ta i mot det som utgjør en dråpe i havet i forhold til behovet.

Visesangeren Ole Paus besøkte nylig en flyktningeleir i Irak der han fikk oppleve menneskeskjebnene på nært hold. Paus er ikke nådig i karakteristikken av den norske regjeringens innsats for flyktningene. Han kaller innsatsen en skam, og mener den er umulig å fatte. «Det er uforståelig for meg at verdens rikeste land kan ta så lite ansvar for vårt årtusens største humanitære katastrofe,» sier Paus til TV 2.

Det er vanskelig å være uenig. Vi har økonomiske muskler og burde ha hjerterom her i landet til å utvise et langt større engasjement for å hjelpe medmennesker som opplever en slik katastrofe som det syriske folk nå gjør. Ja, vi burde faktisk ha plikt til det.

Jeg ser Paus er blant dem som skal bidra under TV2s og Flyktningehjelpens artistgalla lørdag kveld. Arrangementet skal bidra til et felles løft for barn på flukt fra krig. Flyktningehjelpen har alt bidratt mye, men trenger flere ressurser og de trenger støtte i dette så viktige arbeidet. Støtt dem.

Nyt finværet og ha ei god helg!