For tiden rir det en bølge over landet der stadig flere alpinanlegg står i et veikryss med to valgmuligheter, innvestering eller nedleggelse. Dette gjelder primært alpinanlegg eldre en 45 år, en kategori Børsetlia havner innunder.

Grunnen til at så mange dugnadsbaserte heisanlegg sliter er ganske enkelt skjerpede krav til drift, vedlikehold og dokumentasjon av tilstand. Eller rettere sagt de økonomiske utfordringene knyttet til dette. Jernbanetilsynet (SJT) har overtatt ansvaret som tilsynsmyndighet, tidligere var dette håndtert av Veritas. Anlegg eldre en 45 år underlegges krav om «spesielle inspeksjoner», som må besørges av hvert enkelt foretak.

«Spesielle inspeksjoner» innebærer blant annet kontroll av kritiske/stressbelastede mekaniske komponenter. Kontrollen utføres ved hjelp av NDT, og i vårt tilfelle er det gjennomlysing av komponenter med ultralyd. Dokumentasjonen (FDV) sendes inn til SJT for godkjenning. Dette må utføres av innleid fagpersonell med spesialkompetanse og utstyr.

I tillegg til NDT skal det utføres en utvidet visuell inspeksjon.

Den visuelle inspeksjonen som tidligere ble utført av Veritas, krever nå bruk av innleide tjenester.

Klatringen oppe i mastene er krevende og dokumentasjonskravene så strenge, at vi må benytte oss av aktører med kompetanse innen tilkomstteknikk og dokumenterte tilstandsvurderinger av stålinstallasjoner. Avvik som oppdages må lukkes, i vårt tilfelle har det vært sveising eller annet mekanisk arbeid i høyden. Til sammen utgjør dette store kostnader på innleie som tidligere ikke har vært tema. Vi har vært så heldige å ha driftet en veldig enkel og solid skiheis som har krevd minimalt med investeringskostnader opp igjennom årene. Ikke noe varer evig, og nå må det brukes penger på oppgraderinger og slitedeler for å kunne fortsette.

Sunndal Alpinsenter har stått i samme situasjon som så mange andre anlegg i landet, der det ikke utstedes videre driftstillatelse før dokumentasjon på utførte «spesielle inspeksjoner» er sendt inn og godkjent av SJT. De eldre dugnadsbaserte anleggene med svakest økonomi blir nå nedlagt, og det gjelder dessverre mange ifølge bransjen. Innvesteringene er for tøffe.

Vi var heldige og hadde en veldig god sesong i 2022, noe som førte til at det var økonomi til å kjøre i gang arbeidene så fort det var oversikt på kravene som stilles. Det har blitt lagt ned en betydelig innsats i kartlegging av krav, hvilke aktører vi kan benytte oss av, priser på tjenester og deler/utstyr og ikke minst budsjettering og planlegging frem i tid.

Arbeidsinnsatsen har gitt uttelling, Spesielle inspeksjoner av anlegget er utført og godkjent av SJT. Men med en klar anbefaling om å skifte ut gamle kritiske komponenter før de havarerer.

Det jobbes fortsatt med oppdatering av det gamle Internkontrollsystemet, med instrukser og prosedyrer som må godkjennes før vi får endelig tillatelse til å starte opp driften igjen.

En femårig investeringsplan innen vedlikehold er etablert, og frem til utgangen av 2027 har vi et økonomisk behov på ca 1,2 MNOK for å overholde kravene til et forskriftsmessig anlegg. Det innebærer utskifting av kritiske komponenter og slitedeler, overflatebehandling, overhaling av girkasse og elektromotor på trekkstasjonen. Dette kommer i tillegg til faste løpende driftskostnader.

Alternativet er å legge ned driften. Det utløser for øvrig et krav om sanering av anlegget innen et begrenset tidsrom fra vedtak om avvikling. Prisen på å rive anlegget kommer på 1-1,5 MNOK (estimat fra Alpinservice As). Det er verdt å tygge litt på alternativene her.

Vi skal ikke gå i detalj på vedlikeholdsbudsjettet, men om Sunndal Alpinsenter skal overleve er dette enkel matematikk. Det må investeres og overhales. Minst en halv million kr per år vil gå med på å overhale anlegget og samtidig dekke de faste kostnadene i en femårsperiode. Det må ikke tolkes dit hen at vi er imot de skjerpede kravene fra SJT. Dette skaper en mye bedre oversikt, sikkerhet og kontroll på anlegget, men det krever en endret økonomisk strategi fra eieren av selskapet.

Hva er en halv million pr år over en femårsperiode verdt for Sunndal kommune?

Verdien er et snitt på ca 2500 arbeidstimer i året, fordelt på et stort anlegg med en avansert utstyrspark og en dugnadsånd som er opparbeidet gjennom generasjoner. Verdien handler om folkehelse, aktivisering av befolkningen med hele spekteret fra små barn til besteforeldre, det handler om bolyst og attraktivitet, det handler om kultur og en unik sosial arena som har eksistert siden 1969.

Børsetlia mottar i dag et årlig driftstilskudd på kr 200.000, - En beskjeden sum når en tar hele apparatet og dagens prisstigninger i betraktning. Den gratis arbeidsinnsatsen som legges ned for å drifte Alpinsenteret sørger for at dette må være et av de aller billigste aktivitetstilbudene Sunndal kommune har å by på. Dersom støtten ikke justeres i takt med strengere vedlikeholdskrav og økte driftsutgifter, går vi mot en styrt avvikling av tilbudet. Det er ingen ingen vei utenom.

Styrt avvikling leder da til regningen på en drøy million, for å klippe ned stålmastene, kveile sammen wiren, meisle bort betongfundamentene og tilbakeføring av terrenget til opprinnelig stand.

Med det vekstpotensialet vi nå opplever i Sunndal kommune, med et næringsliv som er på full fart opp og frem som igjen trolig vil påvirke befolkningstallet i positiv retning, kan vi ikke se en eneste grunn til at det ikke skal satses videre.

Politisk støtte er nødvendig, men vi ser også behovet for drahjelp fra næringslivet i Sunndalen. Sponsormidler har aldri vært viktigere for oss en nå, og vi strekker derfor ut en hånd til alle som ønsker å bidra til opprettholdelsen av dette tilbudet.

Hilsen styrerepresentantene i Sunndal Alpinsenter

Bjørn Ivar Olsen

Henrik Børset

Tone Aaram

Emil Bråten