Har registrert at krefter i "forvaltningen" ikke lengre ønsker at hytteeiere i Torbudalen skal få tilgang til sine hytter mellom påske og 1. juni ved å forby kjøring etter vegen med snøskuter når den ikke er brøytet. Ei ordning som har fungert problemfritt i minst 30 år.

Folkevalgte med makt, som på denne tiden av året tydeligvis ikke har satt sin fot i området de bestemmer over. Likevel bruker de sin stemme, for det viktigste er tydeligvis å bestemme over andre..? Det eneste kravet lokalt ser ut til å være å melde seg inn i Arberderpartiet, så står vervene i kø for enkelte uten et visst minimumskrav til kunnskap om saker som behandles.

Ansvarfraskrivelse

Noe som kan bety begynnelsen på slutten for adkomst til hyttene for de aller fleste fra  påske helt til begynnelsen av juni. Fjellfolk fra store deler av fylket, som har kjøpt seg hytte eller tomt utlagt for salg av staten, Sunndal kommune og fjellstyret, i den tro at de kunne bruke den med forvaltningens hjelp og velsignelse mere enn 4 måneder i året. Også etter at de nærmet seg pensjonsalderen. Noen med ekstreme allergiplager som er avhengig av å bo i den rene lufta der oppe seks måneder i året.

Nå er ikke lengre rasfaren den største hindringen, men politikere!

Tragisk forvaltning

Så nå er jeg rimelig forbannet, både på egne og andres vegne. Jeg har sett og opplevd på nært hold mange fjellstyrer og ledere gjennom et langt liv, men aldri med så minimal erfaring fra Sunndalsfjellene som nå. Med bare et par unntak. Ellers oppegående folk får makt og bukker under for trangen og muligheten til å herske over andre. Hvor er det blitt av "gangsyn" og sunn fornuft i saksbehandlingen?

Å være saklig er derfor ikke lett når det er så usaklig andre vegen, men jeg skal prøve.

På tide å si i fra

40 års kamp om adkomst for torbudalingene til sine hytter, uten at det har gått på bekostning av villreinen, gjør at det er på høy tid å si fra om tingenes tilstand slik jeg har opplevd det, før jeg en dag forlater området og heller ligger samfunnet til last de siste årene av pensjonistlivet..?

Det ene vernet etter det andre er innført, også i utbygde områder som allerede er for sent å verne. Men hytteeierne har aldri vært imot vern og har forholdt seg til alle begrensninger på en positiv måte, selv om noen har vært veldig vanskelige å forstå.

En umulig drøm

Ei feilslått forvaltning av villreinstammen i Østområdet, der simlene i flere ti-år har vært helt fraværende i ytre del, forsøkes nå reparert med en helt uvirkelig drøm om at simler fra den vesle stammen på kanskje bare 400 dyr, inkludert bukk i det enorme sju mil lange Vestområdet, skal trekke over vegen til Skarvdalen i ytre deler av Østområdet. Dette fordi det de siste par etterjulsvintrene har vært besøk av en flokk på ved Holbuhaugen og videre ut mot Hammarseteråsen og Vikebotn ved Reinsvatnet i nordvest. Ingen av dyrene gjorde noe som helst forsøk på å krysse over fra vest til øst ifølge mine observasjoner. På tross av at Aursjøvegen ikke var brøytet.

Kraftutbygginga

De gamle trekkvegene for omlag 70 år siden ble effektivt blokkert til evig tid av kraftutbygginga i området. Med store damanlegg, oppdemming/neddemming med usikker is og dype sprekkdannelser i de store randsonene på regulerte vatn som tappes kraftig ned, særlig på vårparten.

Sammen med naturgitte hindringer som stupbratte berghamre, har kraftutbygginga effektivt stengt all ferdsel av simler mellom vest og øst og fungerer som en sperre fra Elvadalen og opp til Osbudammen! Ja i praksis helt inn til Torbuhalsen. Mange kraftlinjer med monstermaster går også i nord/ sør retning langs bunnen av dalføret.

Bukketrekk

Lengre ned, i det som vi kaller Tåja, har det vært ei viss kryssing av en og annen mindre bukkeflokk langs Reinselva, ned gjennom den etterhvert tette skogen innom Hallarvatnet (tidligere kalt Hallarvassfjellet!), og opp Litjtåja videre til Grønvollen. Begge veier. Det har vært veldig få bukker vår, sommer og høst og det ble enda færre etter at glidekanten langs vegen øverst i Tåja ble montert som sikkerhetstiltak for noen år siden. Jeg har sett spor etter flere bukker som har snudd der, selv om vegen ikke var brøytet og bare litt av glidekanten stakk opp av snøen enkelte steder.

Enslige bukker har en sjelden gang svømt over Langvatnet i reinsjakta. Ved Sandvasshaugene er det ikke uvanlig at enkelte bukker kan krysse vegen om høsten.

Historisk

Etter å ha fulgt med til alle årstider helt siden 1950 tallet, har jeg gjort mine observasjoner av villreinens ferdsel. Jeg vet ikke alt men det er kanskje ikke mange som vet mere? Derfor sier jeg fra nå.

Så jeg synes at å bruke gamle trekkveier som fostringsflokker ikke lengre kan eller vil bruke, som argument for å hindre menneskelig ferdsel langs anleggsvegen i dette området, er et påskudd uten forankring i virkeligheten.

Og jeg har aldri sett spor etter simler som har krysset dalføret i dette området. Og har liten tro på at jeg noen gang får se det, uten at damanleggene fjernes, vatna tappes ned til gammelt, stabilt nivå med trygg is og små elver imellom der reinen noenlunde trygt kan krysse som i tidligere tider.

En eneste gang siden stammen ble skutt ned til et minimum, har jeg sett en fostringsflokk på 12 dyr krysse Torbudalen. Det var midt på Langvatnet innom Skarvdalselva i oktober. De var skremt av rypejegere fra Torbuhøa.

Befaring

De aller fleste hytteeieres interesser, er i stor grad de samme som forvaltningens. Men måten det forvaltes på må være forståelig og forankret i dagens virkelighet.

Anbefaler politikere og forvaltningsorgan ei befaring langs Aursjøvegen med eller uten ski og ei påfølgende forklaring på hvor de mener verdens villeste villreinsimler skal kunne krysse vegen i gjeldende område. Når de etter 70 år og mange reins-generasjoner ikke har gjort det?

Ellers kan det vel ikke være tvil om at stammen på vest så absolutt trenger de få simlene den har nå, ifølge siste telling!

Om en flokk på bare hundre dyr, mot formodning skulle krysse Aursjøvegen fra vest til øst over Torbuhalsen, og bli værende der, så ville vel det vært ei katastrofe for stammen på vestområdet, som allerede er på et absolutt minimum med simler?

Velvillige og nyttige skutereiere

Dersom det kommer enda flere restriksjoner på adkomsten til Torbudalen, vil svært få og trolig ingen av dagens skutereiere/ konsesjonshavere være villig til å holde en kostbar snøskuter for å bruke vinter- og påskeferien til å frakte andre til sin hytte.

Det er dessuten helt vanlig med dårlig vær noen av disse to- tre ukene.

Og uten nok skutere i beredskap i dalføret, legges det opp til større leteaksjoner og mere ferdsel utenom merkede løyper i fjellheimen i framtida.

Skutereierne har gjennom årene frivillig og kostnadsfritt for Sunndal Fjellstyre vært behjelpelig med stikking av skiløypa over fjellet fra Geitådalen. Utakk er verdens lønn.

To ganger har jeg i årenes løp sett rein fra denne løypa. På flere kilometers avstand for veldig lenge siden.

En unik måned

Og kostnadene med transport av hytteeiere og proviant til Torbudalen har knapt dekt bensinkostnadene. Grunnen til at vi har villet gjøre dette i mange ti-år, er nettopp muligheten til å bruke hyttene etter påske og ikke minst nyte den fantastiske maimåneden i Torbudalen. Der snøen og føret er så hardpakket etter vinterens stormer, at det varer en måned etter at de fleste i andre hytteområder har pakket bort skiene på grunn av råtten snø!

Til sammenligning kjører en skuter i "forvaltninga" erfaringsmessig mere enn omlag 6-7 skutere med nyttetransport på en vintersesong. Og det er ikke etter veg og merkede løyper, men langs jervspor på leting etter ekskrementer til kostbare analyser i områder med kalvdrektige simler. Jeg har selv vært med på det og det er den eneste gangen jeg har skremt rein med snøskuter!

Profitt

Mitt høyeste ønske er at villreinen i hele Snøhettaområdet, kan få mest mulig fred og forvaltes på en fornuftig og bærekraftig måte! Forståelig nok er den nå med god grunn rødlistet fordi noen, både private(!) og det offentlige, ønsker å tjene penger på å selge fellingsløyver hvert eneste år så lenge den finnes.

Jeg har selv høstet og båret ut nærmere fire tonn verdens beste villreinkjøtt på 50 år fra vide fjell og hatt enormt utbytte av det. Men de siste årene er jakta blitt mye vanskeligere da det er så få småflokker igjen i forhold til tidligere og de er stort sett bare samlet i dagens kjerneområde, som bare i liten grad er på sunndalsterreng og bare noen dager. Nå kjenner jeg faktisk en bismak med å felle et dyr, for de er så få i de enorme fjellområdene. Likevel må jeg bare i veg og oppleve spenninga og selve ur-jakta når det nå engang skal være jakt.

Et stort paradoks

Ingen er tjent med uforståelige argumenter for å legge Torbudalen øde.

Før bobilturister, motorsyklister, syklister, teltturister og fargerike fotturister på oppfordring fra kommunen invaderer Torbudalen og camper fritt langs vegen i hele dalføret om sommeren. Og fyller noen konteiere med søppel. Gratis, fordi hytteeierne må betale. Nå ryktes det at disse skal flyttes ned i bygda og at hytteeierne fortsatt skal tvinges til å betale for dem. Er det virkelig mulig?

Fordi Aursjøvegen er blitt fremhevet som satsningsområde for turisme av Sunndal Kommune hvert år fra 1. juni.

Før det, skal helst ikke engang hytteeierne få lov å være der!?

De som virkelig er glade i området og dyrelivet, floraen og faunaen og har store utfordringer med rasfare året rundt, helt ekstreme værforhold og en ellers veldig kort hyttesesong.

At det i tillegg oppfordres til "Stikk-ut-turer" og monteres postkasser i villreinfjell både i øst og vest vitner om mangel på forståelse for dyrenes behov for fred i områder der de trenger det mest. Av forvaltningen.

Da er det visst ikke så nøye med noe. Heller ikke at hyttene faller i verdi når brukstida for eldre og barnefamilier blir kraftig redusert? Vi sliter allerede med for liten andel barn og unge i dalføret.

Et bidrag til sikkerhet

Å ha nok skutere tilgjengelig har også med sikkerhet i høgfjellet å gjøre. I 30- 40 år har jeg som kjentmann og skutereier i området stilt opp for Politi og Redning og funnet og fraktet ut både levende og døde. Som oftest har det vært for dårlig vær og sikt for helikopter, som faktisk er det som virkelig skremmer reinen, etter mine observasjoner!

Konklusjon

Det er 70 år for seint å få tilbake fri flyt av villrein på tvers av Torbudalen. Det burde ikke være særlig vanskelig å forstå for noen!

Sunndalsøra den 07.04.2022,

Arild Linseth