Vi kan velge å forholde oss aktive eller passive i forhold til alt av muligheter og valg. Ofte blir det til at vi følger gamle vaner – bevisst eller ubevisst. Vi gjør som andre, vi følger strømmen, det er så enkelt å gå minste motstands vei. Har du tenkt over hvor raskt vi mennesker får faste plasser? Om det er rundt et bord på kurs eller møte, eller i garderoben på trening, vi har en tendens til å følge vaner, gå dit vi var sist. Jeg har av en eller annen grunn en favoritt-side jeg foretrekker når jeg reiser med fly og tog.

Valg fører ofte til handling; vi gjør noe eller vi sier noe. Men det å ikke gjøre noe eller å ikke si noe er også en slags handling. Det er et passivt valg. Uansett handler vi på bakgrunn av noe. Kanskje velger du noe fordi det er tradisjon og fordi du føler at alle andre gjør det? Fordi det er spennende og innebærer en utfordring? Eller fordi det er forventet av deg? Andre ganger blir vi rett og slett påvirket av reklame som forteller oss at vi trenger noe nytt, eller noe bedre. Noe kan fremstå bra for oss der og da. Godt hjulpet av en ivrig telefonselger ender du kanskje brått opp med ny strømleverandør eller en ny mobil i tillegg til forsikring og garanti. Jeg er nok ikke alene om å ha opplevd å føle meg presset eller lurt til å kjøpe noe av en pågående selger. Heldigvis har jeg blitt mye flinkere til å si klart i fra om at dette er bortkastet tid for oss begge, så du får heller ringe noen andre.

Som barn hatet jeg intenst at pappa og opptil flere av mine tanter og onkler røykte. Jeg nøyde meg ikke med bare høylytt klaging må vite. Det hendte også at jeg gjemte tobakken og sigarettene deres når det var familieselskap, i håp om at da ville de slutte å røyke. Det hadde, ikke overraskende, absolutt null effekt. Ikke annet enn at røykerne ble irriterte og ga meg lengre foredrag om at jeg garantert kom til å begynne å røyke selv når jeg ble stor, så det var bare å venne seg på det. Jeg sverget at jeg aldri – ALDRI – skulle begynne å røyke. Et løfte jeg har holdt. Jeg har heller aldri prøvd å røyke. Da jeg gikk på videregående var det egne røykerom for elevene, og da jeg gikk på kunstskole var vi kun to stk som ikke satt på røykerommet i matpausene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger venner, bekjente eller klassekamerater prøvde å overtale meg til å prøve å røyke litt på fest om ikke annet. Argumentene var alt fra at det er kult, og alle andre gjør det jo til at det er sosialt og det holder myggen unna. Jeg opplevde det aldri som vanskelig å si nei til nikotin, fordi dette var noe som var så viktig for meg. Jeg kan fremdeles ikke fatte hvorfor folk vil bruke penger på å ødelegge kroppen sin og i tillegg forpeste omgivelsene. Noen valg er lettere å ta, stol på magefølelsen din, den er ofte en god pekepinn på om dette er riktig for deg.

Ofte er det uoverensstemmelser mellom de kunnskapene og holdningene vi har og de handlingene vi fortar oss. Ta for eksempel mange voksne menneskers forhold til trafikkreglene, eller til røyking. Den kunnskapen vi har på disse områdene, henger ikke alltid sammen med de handlingene enkelte utfører. Det er litt merkelig hvordan vi av og til handler mot bedre vitende.

Noen valg kan få dramatiske konsekvenser. Å sette seg inn i en bil fordi dere ble overrasket av plaskregn på vei hjem fra fest, når du vet sjåføren har drukket alkohol – men ingen av de andre sa noe så da gjør heller ikke du det. Å oppgi personnummer eller sensitiv kontoinformasjon fra banken – fordi den e-posten du fikk så ekte ut, så da sjekket du ikke nærmere først.

Jeg tror det er viktig å lære seg å tenke kritisk, og å være oppmerksom på mulige konsekvenser av valgene vi tar. Tenk over både positive og negative konsekvenser, begge deler er viktige Alle valg er personlige, det som er riktig for noen andre kan være feil for deg. Selv har jeg blitt flinkere til å si nei de siste årene. Jeg har innsett at jeg ikke har overskudd og energi til å være aktiv i like mye som tidligere. Det er et valg som har vært vanskelig innimellom, fordi jeg liker å engasjere meg, men samtidig har det vært nødvendig å sette grenser for meg selv slik at jeg har fått bruke tid og energi på å prøve å bli frisk. Jeg har en venn som er ekstremt dårlig på det med å sette grenser for seg selv. Han har en tendens til å glemme seg selv og kun tenke på hva alle andre ønsker og trenger. Han er en mester i passive valg, og sier det bare blir slik fordi han ikke liker å såre andres følelser, men realiteten er jo at han selv blir såret jevnlig, fordi han ikke tør stå opp for seg selv.

Setter DU de grensene du trenger? Tar du bevisste og hensiktsmessige valg, slik at du får tid og energi til det du har behov for og ønsker her i livet?

Grip mulighetene du ser, og ikke vær så forferdelig redd for å trå feil – for som oftest får du flere sjanser. Min erfaring er at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. Du kan lære uendelig mye av å velge feil i ny og ne, selv om det ikke kjennes så godt ut der og da når du står midt oppi det.