Når EU nå har lansert sin offensive handlingsplan for biogass, bør Norge benytte muligheten til å øke energiproduksjonen og samtidig skape en ny grønn eksportnæring.

Biogass er klimavennlig energi fra matavfall, husdyrgjødsel og avløpsslam. Vi har en overflod av råmaterialer, og det er kun et spørsmål om å utnytte de. Biogass kan brukes til drivstoff, oppvarming og i industrivirksomhet.

Økt biogassproduksjon kan dermed bidra til å løse tre av de store utfordringene vi har i dag. På kort sikt kan biogass bidra til å sikre tilgang på energi for å erstatte russisk gass, som i disse dager fases ut som følge av krigen i Ukraina. Biogass bidrar også til reduserte klimagassutslipp, og styrker det Norges muligheter til å levere på klimaforpliktelser. Og sist – men ikke minst – gir biogass en mulighet for å skape en ny grønn vekstnæring som kan bidra med 10 Twh, eller ti ganger energiforbruket til husholdningene i Drammen i løpet av et år.

EU la nylig frem en offensiv handlingsplan for økt biogassproduksjon på rundt 380 milliarder kroner. Målet er en produksjon på 342 Twh allerede innen 2030. Det tilsvarer det totale norske energiforbruket i ett og et halvt år.  EU har laget en lang liste over tiltak som medlemslandene kan iverksette for å utløse biogassmilliardene. Det betyr at det blir en massiv satsing på biogass i hele det europeiske markedet.

EUs handlingsplan gir Norge en dobbelt mulighet: For det første kan vi satse på biogass for å øke vår egen energiproduksjon, noe som gjør oss mindre avhengige av andre. For det andre kan satsingen brukes til å utvikle en biogassnæring som betjener det økende europeiske markedet som åpner seg med EUs handlingsplan.

Norge har svært gode forutsetninger. Vi har produsenter som allerede produserer flytende biogass, og vi har en leverandørindustri som er godt posisjonert for å levere sine tjenester til det europeiske markedet. Ett godt eksempel er Hyperthermics AS i Ulsteinvik, som bygger hurtigarbeidende anlegg for å bryte ned og omdanne ulike typer biomasse til blant annet biogass. Det finnes mange flere eksempler.

EUs handlingsplan gjør at vi må skru opp tempoet i vår egen satsing.  Og dette handler ikke bare om penger. Like viktig er det å oppdatere en rekke utdaterte lover og regler som setter begrensninger for en satsing på biogass. Vi har forskrifter som hindrer biogasskjøretøy fra å kjøre i tunneler, og vi har en gjødselvareforskrift som setter utdaterte krav til slam fra vann og avløp. Fellesnevneren er at reglene ble laget i en tid hvor vi ikke hadde dagens teknologi.

I tillegg er biogass et sirkulært produkt hvor ansvaret ligger under en rekke departementer og etater. En satsing på biogass krever dermed et helt annet samarbeid på tvers av fagmiljøer og departementer enn det vi ser i dag. Myndighetene kan med fordel se nærmere på hvordan dette kan gjøres på en mest mulig effektiv måte. Det siste tiåret har skiftende regjeringer etterspurt flere norske grønne arbeidsplasser som kan bidra til både eksport- og klimaregnskapet. Norge har en gyllen mulighet som vi ikke bør la gå fra oss. La oss sette et tydelig mål for norsk biogassproduksjon på 10 Twh og gi vårt bidrag til vekststrategien EU har vedtatt.

Pia Farstad von Hall, Biogass Norge

foto
Pia Farstad von Hall, Biogass Norge