I tidligere tider var kampen om trærne stor for å skaffe brensel, materialer til boliger og til industrien. Etter hvert tok oljen og elektrisitet over som de viktigste energibærerne. I tillegg forsto forskerne at rovdrift på skogen måtte erstattes av driftsformer som sikret tilgang på tømmer også for framtidige generasjoner. Det moderne skogbruket med omfattende planting av skog så dermed dagens lys.
I Norge har vi et eget «vesen» som er ute og teller og måler trærne. Det kalles Landsskogtakseringen og som navnet forteller, er det noe vi har holdt på med lenge. Norge er blant verdens beste til å telle trær. Det betyr at vi har god oversikt over hvor mye skog vi har og hvor gammel den blir.
Landsskogstakseringen skriver i sin rapport fra 2020 følgende om gammelskog med en alder på henholdsvis 120-159 år og over 160 år: «Hovedbildet er at totalarealet av slik gammel skog, og den prosentandelen denne utgjør av hele skogarealet, er økende gjennom hele tidsperioden fra 2002 til 2017. Dette gjelder både for aldersklassen 120-159 år som har økt fra 15,1 til 18,1 prosent, og aldersklassen over 160 år som har økt fra 1,6 til 3,6 prosent». Dersom vi hadde gått lenger tilbake i tid, ville bildet vært omtrent det samme.
Hovedgrunnen til at skogen blir eldre er at vi hogger langt mindre enn det som skogen legger på seg gjennom et år. Da er det naturlig nok også flere trær som blir gamle for hvert år som går. Om lag halvparten av skogen aldri blir brukt fordi det ikke er lønnsomt å hogge der. I tillegg er minst 10 prosent av skogen i Norge vernet eller på annen måte satt av for å beskytte de skoglevende artene.
Er det bra eller dårlig at skogen eldes? Det er bra for artene som trenger gammel skog for å leve. En gammel skog gir også gode friluftsområder. Når det gjelder klima, så er det viktig at skogen erstatter produkter basert på olje, kull og gass. Da må vi høste av skogen. Det er bedre å bygge husene våre i tre enn i stål og betong som utgjør hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er også sånn at en voksende skog tar opp mer CO₂ enn en gammel skog som etter hvert brytes ned. Skogbruket gir i tillegg mange framtidsretta arbeidsplasser over hele landet og er en viktig del av det grønne skiftet.
Per Skorge,
administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.