I år tok det tid å finne feriestemningen, men jeg fant den til slutt. Likevel kunne jeg ikke unngå å få med meg at ordførerens sovehjerte ble et debattema. I hele to debattinnlegg, fra Siri Sande og «Dordi Nakken». Da våknet jeg.

La det være sagt – jeg har godt sovehjerte. Uten det, tror jeg knapt at jeg hadde kommet igjennom de siste tretten årene. På «min vakt» som ordfører, har Sunndal blant annet vært igjennom finanskrise med massepermitteringer og nedstenging av Su3 ved Hydro Sunndal. Nofima, Statnett, Hydros forskningssenter og Hycast har vært under press. Ras har delt kommunen i to i lange perioder. Statlige sentraliseringsreformer har satt offentlige tjenester som passkontor og trafikkstasjon under press. Og – to år med pandemi og smittebekjemping har satt vanskelige begrensninger i hverdagen for både virksomheter og folk flest. Alle disse krisene kom vi oss igjennom. Hydro produserer som aldri før og investerer friskt. Sunndal er fortsatt forskningskommunen i Møre og Romsdal, og et nav i det norske kraftnettet. Vi har fått ny tunnel i Oppdøsstranda, ny Driva bru, og nye bruer oppover Sunndalen er på gang. Politistasjonen har fortsatt passkontor, og vi har fortsatt trafikkstasjon på Sunndalsøra. Det meste av lokalt næringsliv har dessuten drevet svært godt gjennom koronatida. Det sier litt om krafta i samfunnet vårt.

For, selv om dette selvsagt har vært arbeidsomt for meg, er det ikke min innsats som fikk oss gjennom krisene. Jeg tror vi kom oss såpass bra igjennom dem fordi vi sto sammen. Kommune, næringsliv, lag, frivillighet og folk flest. Vi utfordret hverandre, ble enige om kursen, brettet opp ermene, gjorde jobben på hver vår kant og gikk i takt. Derfor sov jeg godt gjennom disse årene.

Nå mener Sande at SSB sine prognoser for befolkningsnedgang i Sunndal fram mot 2050 bør holde meg våken om natta. Men – som jeg sa til journalisten som ringte meg om saken i ferien, er ikke dette nye tall. I 2020 endret SSB beregningsgrunnlaget for sine prognoser, og la fram dystre tall for befolkningsutviklingen i stort sett hele distrikts-Norge. Særlig i industrikommunene. Dette tenker jeg naturlig nok mye på. Den 27. august 2020, la jeg tallene fram for Formannskapet da vi sendte utkastet til ny samfunnsplan for kommunen på høring. Her var Sande til stede. SSB forventet at vi skulle bli 948 færre sunndalinger fram mot 2050. Bare fram mot 2030 skulle det bli 451 færre av oss. Verst av alt – i løpet av disse ti årene, skulle det bli 632 færre sunndalinger i yrkesaktiv alder. Som jeg sa da, må vi gjøre hva vi kan for å gjøre disse prognosene til skamme. Jobb nummer én blir å skaffe arbeidsfolk og kompetanse til lokalt næringsliv og kommunen. Dette er et felles ansvar for politikere, kommune, bedrifter, bygdelag, velforeninger og frivilligheten i Sunndal. Jeg har ikke alle svarene. Skal vi lykkes, må vi samarbeide og løfte i flokk. Så skal jeg gjøre hva jeg kan som ordfører.

Truslene vi står overfor er kjente. Folk flytter til byene. Vi blir eldre. Det er mangel på arbeidskraft. Mer og mer blir sentralisert. Og – distriktene rammes hardere enn byene. Dette er internasjonale og nasjonale megatrender som det er krevende å kjempe imot. Fylkeskommunen har da også rådet kommunene i Møre og Romsdal til ikke å sette mål om befolkningsvekst i planene våre i årene framover. Da blir vi bare skuffet hvert kvartal når tallene for befolkningsutvikling offentliggjøres. Vi oppfordres til å finne andre mål for vekst og utvikling. Mål vi kan nå i løpet av årene vi planlegger for.

Utfordringene våre bør også være kjente. Familier trenger jobber til to, og arbeidsmarkedet i Sunndal er både for lite og for lite variert til å sikre dette. Det kunnskapsdrevne og kunnskapsutviklende næringslivet i Sunndal er ofte «godt bevarte hemmeligheter», slik Sande påpeker. Vi trenger flere boliger og har for lite variasjon i boligmarkedet. Vi har for få gode møteplasser hvor tilflyttere kan bli kjent med andre og komme inn i lokalsamfunnet, og møteplassene vi har er ofte vanskelige å finne. Vi har begrensede muligheter til høyere utdanning. Vi begynner å få mangel på næringsareal. Tilgangen på nødvendig industrikraft kan bli vanskeligere på grunn av økt nasjonalt behov for strøm og den europeiske energikrisa. Og – vi har for liten kapasitet i barnehagen.

Samtidig har Sunndal mange fortrinn å bygge videre på. Vi har vill, vakker og fantastisk natur. Vi har store naturressurser. Vi har et godt veisystem og nærhet til både flyplasser, jernbane og flere byer. Vi har en kommune med god økonomi og gode kvalitet på tilbudene til oss som bor her. Vi har gode nabokommuner som vi samarbeider godt med. I Sunndalsøra har vi et tett kommunesenter med nødvendige offentlige tjenester og brukbart utvalg av butikker. Vi har Sunndal Næringspark. Vi har et moderne og framoverlent næringsliv med industri og mange teknologi- og kunnskapsbedrifter. Ingen som var på Miljøkonferansen Midt-Norge på Hydros Velferdshus i juni kunne vel unngå å bli imponert over omstillingsviljen og alle de grønne prosjektene i lokale bedrifter. Vi har Statkraft, Statnett og Hydro Sunndal. Vi har et moderne landbruk. Vi har en videregående skole som samarbeider tett med næringslivet og kommunen. Vi har et Newtonsenter, og aktiv satsing på og samarbeid om lokal etter- og videreutdanning. Vi er i ferd med å få en havneterminal med RoRo-kai. Sist, men ikke minst vil Todalsfjordprosjektet gi oss mange nye muligheter.

Nå må vi gripe de mulighetene vi har. Som sagt, mener jeg at jobb nummer én blir å skaffe arbeidsfolk og kompetanse til lokalt næringsliv og kommunen. Som blant annet betyr å få realisert Todalsfjordprosjektet, og slik et fergefritt, døgnåpent indre Nordmøre med muligheter for jobb til to en hverdagsregion med 10 000 arbeidsplasser. Å synliggjøre det spennende arbeidsmarkedet og de gode bomiljøene her. Å legge til rette for flere boliger og et mer variert boligmarked. Å ta bedre vare på tilflyttere. Å skape varierte bo- og oppvekstmiljø med nødvendige møteplasser, tilbud og offentlige tjenester. Blant annet nok barnehageplasser. Å hegne om og videreutvikle vår lokale videregående skole. Å legge best mulig til rette for at lokal ungdom velger utdanningsretninger som det lokale næringslivet har behov for, med gode muligheter for lokal etter- og videreutdanning. Og mange andre grep som ikke jeg har tenkt på. Dette blir en dugnad for hele Sunndalssamfunnet. Kommunen skal gjøre vår del av jobben, men alle gode krefter må bidra om vi skal lykkes.

Så skal kommunen legge til rette for næringsutvikling og jobbskaping. Blant annet gjennom etablering av nytt næringsareal som ringvirkning av Todalsfjordprosjektet, havneutvikling og videre utbygging av digital infrastruktur. Gjennom støtte til attraksjoner slik som Lady Arbuthnott og Vinnutrappa. Gjennom støtte til og veiledning av nyetablerere, og å legge til rette for klynger og nettverk av bedrifter. Og gjennom regionalt samarbeid. Også her, er vi avhengige av godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet, slik vi alltid har hatt i Sunndal.

Som «Dordi Nakken» skriver i sitt innlegg, må kommunen lytte til folka som har skoene på. Det har alltid vært min politikk. Gjennom ti år som styreleder i Sunndal Næringsselskap, og snart like lenge som leder av SuSu, næringssamarbeidet på indre Nordmøre, har jeg blitt kjent med og samarbeidet nært med lokalt næringsliv. Det har vært svært nyttig for meg. Nå er det Siri Sande som er styreleder i Næringsselskapet. Jeg setter stor pris på at hun tok på seg dette vervet, og ser fram til å bryne meninger og idéer med Sande om nødvendig næringsutvikling i Sunndal. Og med alle andre som vil bidra i denne viktige og nødvendige samfunnsdugnaden.

For – ingen av oss ønsker å være den siste i familien som bor i Sunndal, slik Sande frykter. Vi vil ruste Sunndal for framtida, med mål om å gjøre SSB sine prognoser til skamme. Da må vi utfordre hverandre, bli enige om kursen, brette opp ermene, gjøre jobben på hver vår kant og gå i takt. Ingenting gjør seg om man sover. Vi må stå tidlig opp, hver morgen. Husk at folk i andre kommuner står opp om morgenen, de også. Sove kan vi gjøre om natta. Og – så lenge man forsøker å gjør noe med utfordringene, kan man sove godt. Det gjør iallfall jeg.

Ståle Refstie