Bygger verdens største

I Snøvasmelan i Sunndal er et byggverk i betong i ferd med å reise seg. Det er verdens største i sitt slag.

Sperra reiser seg: – Vi lever tett på både været og vannet i dette prosjektet, og det er miljøet som skaper utfordringene, sier Tine Grytnes Laskerud i Grytnes Entreprenør AS. Ellers passer oppdraget entreprenøren godt. Det er kjente metoder og byggeprinsipper som brukes. Trond Haukebø er seniorrådgiver i Miljødirektoratet, som er byggherre for prosjektet. Han har jobbet med gyroproblematikken i en årrekke. 

Dimensjoner: Det er et stort byggverk som er i ferd med å reise seg. 

Bygger fangsthus: I tilknytning til sperra skal det bygges et fangsthus på området, til høyre på illustrasjonen . (Ill: Grytnes Entreprenør AS) 

Løftes på Plass: Elementene i betong løftes på plass med kran. 

Nyheter

– Der borte måtte vi dele elva. Heldigvis var det en kald vinter i fjor, med lite snø.

Tine Grytnes Laskerud, daglig leder ved den lokale entreprenøren Grytes Entreprenør AS, peker mot vannmassene som stryker forbi, buldrer over steinene i elvebunnen, de som har ligget der i uminnelige tider – og over den nye konstruksjonen, den som nå ligger der under elvevannet, støpt i betong.

Fundamentet til den nye fiskesperra i Snøvasmelan. Det strekker seg fra elvebredd til elvebredd, delvis under vann, delvis over, hundre meter langt, tjue meter bredt. Selve sperra er nå også i ferd med å reise seg over fundamentet.

Et imponerende byggverk tar form.

Tett på vær og vann

– Dette er et stort oppdrag for oss. Et viktig oppdrag, sier den lokale bedriftslederen. Verdien på kontrakten da den ble signert, var 43 millioner kroner eks moms, og dermed blant de største enkeltkontraktene i Grytnes-konsernets historie.

– Det meste av mannskaper og leverandører er lokale, så dette er bra for oss – og bra for mange andre, legger hun til.

10. januar i fjor var det byggestart.

Den store betongplata som strekker seg fra elvebredd til elvebredd var selve C-momentet i prosjektet. Å støpe betong over store flater på vinters tid, det er en krevende øvelse. Plata ble delt inn i seksjoner, som ble armert og støpt etter tur. Det skjedde etter at elveløpet var blitt delt for å lede vannet unna. Til alt hell spilte værgudene på lag; i fjor var det en kald vinter, med lite nedbør og dermed lav vannstand. Likevel ble det hektisk – med forsinket byggestart i utgangspunktet, samt forutsetningen om at hele jobben måtte være unnagjort før vårflommen kom. To skift jobbet nærmest døgnet rundt for å bli ferdige i tide. Det gikk. Og etter vårflommen og sommeren kunne arbeidet ta til igjen i september.

– Vi lever tett på både været og vannet i dette prosjektet, og det er miljøet som skaper utfordringene, nikker Grytnes Laskerud. Ellers passer oppdraget entreprenøren godt. Det er kjente metoder og byggeprinsipper som brukes, framholder hun.

Unikt

Når Driva besøker området er folk fra både Bredesen AS, Sveen Mekaniske (Surnadal), Øksendal Bygdeservice og Elementpartner (Åndalsnes) i full sving på området.

Digre betongelementer prefabrikert i Åndalsnes løftes opp med kran, senkes ned på riktig sted og monteres fast. Kynningsrud AS (Trondheim) er også på stedet for å kontrollere at innfestinga av betongelementene oppfyller kravene.

– Det er solid, nikker Frode Berdal.

Solid som betong. Det må til når konstruksjonen skal tåle trykket fra en tusenårsflom – i overkant av tusen kubikkmeter vann i sekundet, i stri flommende villskap. På spørsmål om vannføringen nå, i januar, opplyser Grytnes Laskerud at den er på lusne femten kubikkmeter vann per sekund. Likevel er det godt driv i elva.

– NVE har stilt strenge krav til konstruksjonen, sjøl om dette er et midlertidig tiltak, skyter Trond Haukebø inn. Han er seniorrådgiver i Miljødirektoratet, som er byggherre for prosjektet. Han har jobbet med gyroproblematikken i en årrekke. Nå gleder han seg over å se at byggverket i Driva er i ferd med å reise seg. Alt går etter planen. Allerede i mai skal selve sperra være i funksjon.

Friskmeldt i 2030?

Haukebø forklarer. Hvordan konstruksjonen skal stoppe laksen, slik at det etter noen år ikke vil finnes laks ovenfor sperra. Når verten er borte, vil også gyroen være borte. Om hvordan sjøørreten skal fanges inn i et eget hus på området; bemannet, her skal hvert individ gentestes, merkes og sendes gjennom saltbad slik at en er sikre på at den ikke er bærer av parasitten. Deretter venter friheten over sperra – hvor ørreten kan fortsette sin ferd for å gyte i sine vanlige gyteområder. Haukebø forteller at dette er noe de er sikre på skal fungere. Det er prøvd tidligere, blant annet i Vefsna, med godt resultat.

Det vil minst ta fem år før en kan være sikker på at det ikke finnes laks ovenfor sperra, kanskje enda lenger. Når den tida har gått, blir elva nedenfor sperra behandlet kjemisk. Rotenon er det som brukes i dag.

Motstanden mot en slik behandling har vært sterk, blant annet fra elveeiere i Driva, som anser det som grov miljøkriminalitet å behandle elva med rotenon, og har bedt Stortinget om hjelp. De mener det er stor sannsynlighet for å mislykkes med å fjerne lakseparasitten fra Driva.

Men det står fast at elva skal behandles, understreker Haukebø. Noe annet er det ikke snakk om. Elva skal behandles kjemisk i to omganger, to år på rad. Det tredje året vil arbeidet med å kultivere elva igjen ta til; med utsetting av lakseunger. Villaksen skal i mellomtida tas vare på i en genbank, og dermed er det den opprinnelige Drivalaksen som settes ut igjen etter endt behandling. Friskmeldingsprogrammet vil ta ytterligere fem år.

– Da er vi kommet til 2030, sier Haukebø. Tretten år. Hvis alt går etter planen. Og det skal det gjøre, ifølge Haukebø.

Han understreker at prosjektet i Driva er helt unikt. Jovisst har fiskesperrer vært bygd både i Norge og andre steder i verden tidligere. Men aldri i et vassdrag som Driva. Aldri i slike dimensjoner.

– Dette er verdens største fiskesperre, sier han.

– Det vi har bygd tidligere, blir bare for småtteri å regne.