Fiskesperra i Snøvasmelan:

Biolog gir strykkarakter

Egil Lund har vært med på å bygge flere fiskesperrer i Norge. Nå følger han tett det som skjer i Snøvasmelan i Sunndal. Rista i fiskesperra tettes av gras og mose, og det er stilt spørsmål ved om fisken klarer å passere. – Jeg gir strykkarakter til Miljødirektoratet, sier han.

Tetter sperra: Mose og gras tetter fiskesperra i Snøvasmelan i Sunndal. Fisk har trolig ikke passert, men det kan ikke utelukkes. Biolog Egil Lund mener det eneste riktige nå er å åpne demningen og la elva renne fritt, slik at fisken kan passere. Deretter må en ta et steg tilbake og gjøre jobben skikkelig.  

Nyheter

Lund er biolog og har blant annet vært med i planleggingen og byggingen av flere fiskesperrer i Norge. Han har også bidratt til å utvikle løsninger som har vært i bruk under rotenonbehandling av vassdrag. Han omtaler seg sjøl både som teoretiker og praktiker. Og har ingen vansker med å sette fingeren på hva som er galt med sperra i Snøvasmelan.

– Alle andre fiskesperrer i Norge har langsgående spiler. Altså ser de på et vis ut som en gaffel. Men det de har satt opp i Sunndal, er ei tesil. Og så forventes det at alt elvevannet skal siles gjennom den. De prøver ut noe som aldri tidligere har vært prøvd ut i Norge. Og som vi nå ser ikke fungerer, sier Lund.

– Folk i bygda har påpekt dette lenge. Alle som har normal praktisk sans vil jo forstå at dette ikke går, legger han til.

Onsdag kveld møtte han elveeiere i Sunndal.


Mener sperra må åpnes

Lund mener det eneste riktige nå, vil være å åpne demningen i Snøvasmelan og la elva renne fritt, slik at fisken kan passere. Deretter må en ta et steg tilbake og gjøre jobben skikkelig. Høste erfaringer fra det som tidligere er gjort, i andre elver.

– Så må det utvikles rister uten tverrgående spiler, som fisken tåler å rulle over. Se hva oppdrettsindustrien bruker, de kan dettte, legger han til. Han forteller at det er observert død fisk på sperra. Det er fisk som kommer ovenfra og skal slippe seg nedover forbi sperra, men blir stående fast i rusk og rask som tetter den åtte meter brede rista. Vansker med at drivgods blir liggende igjen på rista var kjent for Sweco allerede i 2014, da det ble utarbeidet en rapport hvor det gikk fram at en flere meter høy kvisthaug kunne bli liggende på rista.

– Likevel ble sperra bygget uten noe system for å fjerne dette, sier Lund.

– Det er ei dødsfelle.

Lund stiller spørsmål ved om dette er innrapportert til Mattilsynet. Hvis det ikke er gjort, kan det være brudd på loven om dyrevelferd, sier han.

Biologen er opptatt av velferden til den unike sjøørreten i Driva. Han peker på at fangsthuset ved fiskesperra ennå ikke er i drift. Her skal sjøørreten fanges, gentestes, merkes og sendes gjennom bad slik at en er sikre på at den ikke er bærer av gyro-parasitten. Deretter venter friheten ovenfor sperra – hvor den kan fortsette sin ferd for å gyte i sine vanlige gyteområder. Men ettersom huset ikke er ferdig, blir sjøørreten bare stående og stange nedenfor sperra.

– I det hele tatt ser vi at ting skjer i feil rekkefølge, sier Lund.

Nå frykter biologen at en i iveren etter å finne en løsning for å få fjernet rusk, gras og mose som har festet seg i rista, også kan finne på å skjære med vinkelsliper i metallet.

– Det må en i alle fall ikke gjøre. Da går sperra fra å være ei rist som ødelegger fisken, til å bli en fileteringsmaskin.


Må søke råd

Det er Miljødirektoratet som er byggherre for fiskesperra. I et leserinnlegg skriver prosjektleder Jarle Steinkjer at det ikke er uvanlig at det oppstår utfordringer under bygging og når en stor konstruksjon skal tas i bruk. Han forsikrer at utfordringene vil bli løst.


Fiskesperra i Driva – behov for justeringer etter driftserfaring

Slik vi ser det har konstruksjon og bygging av sperra gått svært bra. Entreprenørene og alle som har vært involvert i prosjektet har gjort en svært god jobb og fremdriften har vært etter planen.

 

Men Lund mener en er forbi det punktet.

– Nå prøver Miljødirektoratet sjøl, som har laget dette rotet her, å rydde opp, i samarbeid med Sweco. Men dette er ikke noe som kan fikses litt undervegs. Det finnes ingen "quick fix". Det har vært mangel på bestillerkompetanse i denne saka. Tester og beregninger av sperra er gjennomgått og godkjent av NVE. En godkjenning fra NVE betyr ikke at sperra ikke slipper opp fisk eller skader fisk.

Lund peker på fagmiljøer i Sintef, Nina og Multiconsult, som det vil være naturlig å rådspørre i det videre arbeidet.

– Nå må en gjøre det som burde vært gjort i forkant.


Plast-trøbbel

I leserinnlegget skriver Steinkjer at en nå har sikret seg driftserfaring fra sperra i Snøvasmelan. Lund er opptatt av at det følger forpliktelser med drift. Blant annet har han merket seg at plastavfall har lagt seg på rista. Dette er avfall som Miljødirektoratet nå er ansvarlig for å ta seg av og håndtere.

– Dette kan de ikke bare skyve av rista og sende nedover elva og ut i sjøen igjen, sier Lund, og minner om at det i disse dager også kjøres en stor aksjon mot plastforsøpling.


Offisiell åpning

Til tross for vanskene som nå oppleves med sperra blir det mandag offisiell åpning av anlegget, med blant andre direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro og statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde til stede. Det skal også være en orientering ved sperra ved Trond Haukebø i Miljødirektoratet og entreprenør Grytnes.