Elveiegarlaget og grunneigarlaget er klare på kva dei meiner må på plass før sperra kan setjast i drift. Dei meiner det må dokumentast at sperra hindrar all laks i å vandre opp elva forbi sperra. Fangsthuset må vere ferdig og det må dokumentarast at det fungerer. Det må og dokumenterast at sjøaure trygt kan vandre forbi rista og forbi energidemparane nedom sperra.
Her er brevet som er sendt til Miljødirektoratet ved direktør Ellen Hambro:
Sjøauren i Driva
Driva har hatt ein av landets viktigaste sjøaurebestandar. Sjøauren var ekstra viktig for lokalbefolkning
og tilreisande i dei første åra etter at gyro slo laksen kraftig tilbake. Sjøauren i Driva går omtrent til 600
meter over havet. Det gjer han heilt unik og verdt å ta ekstra omsyn til. Naturmangfaldslova har som
formål å ta vare på artane sitt genetiske mangfald, men lova nemner spesielt at naturen skal tas vare på
«…slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden».
Prosjektleiinga ved Miljødirektoratet uttalte på NRK Distriktsnyheter Møre og Romsdal fredag 23/6:
«Sjøørretbestanden har kommet på så lavt nivå at vi ser ikke på det som et problem at det vil bli
oppstuving av fisk på nedsida av sperra, i hvert fall ikke før i august.» Driva elveeigarlag og Lønset
Grunneierlag meiner derimot at sidan sjøaurebestanden no er på eit så lågt nivå, ja direkte sårbar, er det
viktig å være ekstra aktsam og føre-var ved inngrep i elva.
Fiskesperra fungerer ikkje
Ved sperra skal eit fangsthus fange fisk som ønskjer å gå vidare opp i elva for å gyte. I fangsthuset skal
fisk ein kan fastslå er ekte sjøaure desinfiserast og sleppast ut ovanføre sperra. All annan fisk blir avliva.
Fangsthuset er ikkje ferdig. Det vil truleg ikkje bli slept sjøaure forbi sperra for å gyte ovanføre sperra
dette året.
Det er meininga at alt vatnet i elva skal silast gjennom rista ved fiskesperra. På grunn av at rista ikkje har
nok evne til sjølvreinsing renn vatnet no over rista. I tillegg er utforminga til rista saman med
energidrepeklossane nedstrøms sperra truleg ikkje skånsam nok mot fisk som skal vandre ut. Det er stor
sjanse for at både dyrevelferd og overleving er for dårleg.
Rista er utforma totalt forskjellig frå rister bruka i andre fiskesperrer i Norge. Rista kan ikkje ha vore
prøva ut under realistiske forhold før ho vart montert i elva.
Dårleg prosjektering
I eit lesarinnlegg frå prosjektleiinga ved miljødirektoratet på www.driva.no den 21/6-17 skriv dei at «Det
er ikke uvanlig at det oppstår enkelte utfordringer både under bygging og når en stor konstruksjon som
dette skal tas i bruk. Ikke alt fungerer alltid helt optimalt med en gang.» Driva elveeigarlag og Lønset
Grunneierlag meiner at ein likevel må kunne forvente at den mest sentrale komponenten i eit så stort og
kostbart byggverk må være av ein kjent, gjennomprøvd konstruksjon, eller så må han testast under
realistiske tilhøve før sperra blir sett i drift.
Rista som er bruka i fiskesperra i Driva har eit rutemønster. Ristene i andre fiskesperrer i Norge har ei
heilt anna utforming, med langsgåande spiler som blir smalare i retning nedstrøms sperra. På den måten
vil forureiningar lettare lausne frå rista og fisk som vandrar ut lettare komme seg igjennom rista.
Nei til fortsatt eksperimentering
Miljødirektoratet planlegg å modifisere rista slik at kapasiteten for vanngjennomstrømming aukar.
Driva elveeigarlag og Lønset Grunneierlag har høyrd at dette skal utføres ved at tverrgåande stål skal
kappes vekk, med vinkelslipar, altså skal ein fortsette å eksperimentere med rista, og sjøauren i Driva.
Prosjektleiinga for sperra skriv i lesarbrevet i www.driva.no at «Vi som oppdragsgiver er selvsagt opptatt
av akkurat det samme og arbeider tett med blant andre Sweco for å kartlegge og løse utfordringer etter
hvert som de måtte oppstå.»
Det er klart at utfordringar må løysast etter kvart som dei oppstår, men dersom dette er
hovudarbeidsmåten, er ein ikkje varsam nok når mykje står på spel.
Driva elveeigarlag og Lønset Grunneierlag meiner at det bør undersøkast om planlegging og
gjennomføring av dette prosjektet er gjort etter naturmangfaldslova si plikt til generelt å være aktsam
(§6) og å følgje føre-var-prinsippet (§9).
Sperra bør opnast
Prosjektleiinga ved Miljødirektoratet vedgår at fisk kan passere sperra. Dette året må ein difor rekne
som tapt når det gjeld å få elva tom for laks ovanføre sperra. Driva elveeigarlag og Lønset Grunneierlag
meiner difor at gyrokampen no ikkje har noko å tape på at fiskesperra i Driva blir opna for oppgåande
fisk ved at element i dammen blir løfta vekk så snart som mogleg.
Ved å opne sperra vil ein sikre at sjøaure kan nytte heile Driva til å gyte i år, og at fisk som går nedover
elva trygt kan passere sperrestaden. Vi viser her til Naturmangfaldslova §9 som seier at «…Foreligger en
risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som
begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»
Vegen vidare
Driva elveeigarlag og Lønset Grunneierlag meiner at sperra ikkje kan settast i drift før:
det kan dokumenterast at sperra hindrar all laks i å vandre opp elva forbi sperra.
fangsthuset er ferdig, og det er dokumentert at fangsthuset fungerer, altså at fisken går opp i
fangsthuset.
det kan dokumenterast at sjøaure trygt kan vandre over rista og forbi energidemparane nedom
sperra
Leiar for Driva elveeigarlag Leiar for Lønset Grunneierlag
Bjørg Hoås Odd Arne Hoel