For en måned siden hoppet et 30-tall fisk inn på tørt land og døde ved fiskesperra i Driva.

– Slike uønska hendelser bør meldes som avvik og behandles som det, skriver assisterende miljøverndirektør hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Ulf Lucasen, i et brev til Miljødirektoratet.

– Denne typen hendelser er svært beklagelige, og det har også allmenn interesse at dette blir fulgt opp, skriver Lucasen. Han understreker videre at det er viktig at avviket håndteres riktig og rutinene bedres.

Fant 33 døde fisk

Prosjektleder for gyro-bekjempelsen i Driva, Michael Puffer, opplyser at det ble satt på vann i fisketrappa første gang torsdag 10. august. Noen dager etter ble det fanget sju fisk i trappa. De ble transportert ned til Vermøy, hvor et tidligere kultiveringsanlegg er tatt i bruk, i påvente av at fangsthuset ved fiskesperra skal bli ferdig. Påfølgende mandag ble det fanget ytterligere ni fisk i trappa som også ble transportert i kar til Vermøy.

Ettersom det ble funnet to døde fisk på sida av fisketrappa etter at vann første gang ble satt på, ville Puffer denne mandagen sjekke dette stedet igjen. I et brev til Miljødirektoratet beskriver han lukten som møtte ham. Mange fisk hadde hoppet utfor kanten og dødd.

– Vi endte opp med 33 fisk, både laks og sjøørret, mellom cirka 30 og godt over 80 centimeter lengde.

Tidligere ble det satt opp tre forskalingsplater i trappa for å hindre fisk i å hoppe ut.

– Det var tydeligvis ikke nok, skriver Puffer i brevet til Miljødirektoratet. Det ble derfor montert ytterligere 12 forskalingsplater som en midlertidig løsning langs fisketrappveggene. Dermed er det forskalingsplater langs hele trappa, slik at fisken ikke lenger har mulighet til å hoppe ut. Puffer beklager sterkt hendelsen i brevet til Miljødirektoratet.

– Ikke for seint

Det er nå en måned siden hendelsen i fisketrappa, og en god del fisk er fanget og fraktet ned til Vermøy siden. Den siste uka er 85 fisk fanget, bare på torsdag 14. september ble det fanget 67 fisk i trappa. Mengden fisk i trappa varierer, noe som ser ut til å ha sammenheng med vannføringen, forklarer Puffer.

Fisken blir fanget med håv og sluppet i store kar som så transporteres med bil ned til Vermøy. Her tas det skjellprøver av fisken. Prøvene sendes til Norsk institutt for naturforskning (Nina) for analyse. For sjøørreten venter friheten ovenfor sperra – hvor den kan fortsette sin ferd for å gyte i sine vanlige gyteområder. Laksen blir slaktet.

Hittil er 39 sjøørret satt ut ovenfor sperra.

I fangsthuset skulle sjøørreten sendes gjennom saltbad for å forsikre seg om at den ikke er bærer av gyro-parasitten. Imidlertid har 11 fisk dødd under saltbehandlingen, og derfor er den nå stanset.

– Slik behandling er gjort på tusenvis av fisk av Veterinærinstituttet i hele Norge uten vansker. Vi mistenker at det vi opplever på Vermøy kan ha sammenheng med vannkvaliteten, sier Puffer, og viser til at det er grunnvann som brukes i anlegget på Vermøy. Puffer forklarer at behandlinga i saltbad også er unødvendig i år, ettersom det fortsatt er gyroinfisert laks ovenfor sperra nå.

Til neste år vil situasjonen bli en annen, forklarer han:

– I det nye fangsthuset blir det brukt elvevann. Da vil det også bli mindre transport og stress for fisken.

Han legger til at det nye fangsthuset trolig vil være klart til bruk en av de nærmeste dagene.

På spørsmål om vanskene representerer et alvorlig slag for den unike sjøørretstammen i Driva, svarer Puffer at det er vanskelig å si.

– Det beste hadde vært at fangsthuset sto ferdig 1. juli, slik planen var. Vi ligger bak skjema. Fisken har ikke kommet seg opp i elva så raskt som den ville gjort uten hindringen i elva. Men i fangsthuset ser vi godt hvor gytemodne fisken er. Noen av dem har fått antydning av farge, men de er ikke helt gytemodne. Derfor tror vi ikke det er for seint enda. Men det er på tide å få gjort dette nå.

Puffer understreker at han og hans fem prosjektmedarbeidere gjør sitt ytterste for å få dette til. De jobber lange dager og seine kvelder.