Ett sikkert vårtegn er lyden av korps som øver en maidag. Surnadal Hornmusikk skal tradisjon tro spille i toget på Skei, men har også mange andre prosjekter gående gjennom året. Mange tror kanskje at det er mai som er den travleste tiden for korpset, men den tid er forbi. En innspurt mot 17. mai vil det naturlig nok være, men myten om at korpsene «lever og ånder» bare for grunnlovsdagen er en myte Ragna Mauset og dirigent Einar Sødergren vil ha til livs.

– Tanken at det «kun» er 17. mai som er noe for korpsene, den tanken er utgått for lengst, fastslår dirigent Einar Sødergren og fortsetter:

– Motivasjonen vår er å utvikle oss om orkester, for å kunne spile på ulike arenaer og arrangementer.

Allsidig musikk

Og det er stor interesse for mer enn de typiske marsjene. Surnadal Hornmusikk har ett bredt repertoar, bestående av alt fra filmusikk, symfoniske stykker, konsertmasjer og mer tradisjonelle arrangementer. Sammen med 32 flinke musikere mener Sødergren at det er en god oppskrift om man ønsker seg ett stødig og spenstig korps.

– Det er tydelig at det er en stor interesse i dalføret for korpsmusikk, når vi klarer å fylle Storsalen på Kulturhuset flere kvelder på rad. Vi ligger ett sted mellom et symfoniorkester og storband, og vi kan spille det aller meste så lenge arrangementene er gode, sier han.

Travle tider

Og spilles – det skal det utvilsomt fremover. Etter 17. mai står Vårsøghelga for tur. Under Kleivakvelden skal Surnadal Hornmusikk spille sammen med tubaspilleren Øystein Baadsvik, i tillegg til å spille i det Kleivakvelden starter.

– Vi gleder oss veldig til å spille med Baadsvik, han er utrolig dyktig. Det blir to nummer med mye fart og spenning, sier Sødergren.

På juni står de på hovedscenen under Laksefestivalens siste dag. De håper på godt vær, men blir det dårlig vær (kanskje haglbyger som i 2017), flytter de konserten inn i fojaen på kulturhuset.

Bekymret for antall musikanter

I dag er det 32 musikanter som er med i Surnadal Hornmusikk, men Ragna Mauset sier det er plass til flere. Det er spesielt klarinett, trombone og horn dirigent Sødergren ønsker seg mer av. Med 32 musiker ligger de på smertegrensen, og forteller at de er svært sårbare om noen for eksempel blir syke eller for andre grunner blir hindret i å møte på øvinger og konserter.

– I en ideell verden hadde vi hatt 40–50 musikanter i orkesteret. Det ville gjort en kjempeforskjell, da vi kunne ha spilt arrangementer som krever mer fylde og kraft, forteller Sødergren.

Noe rekruttering klarer de å få til, men både Sødergren og Mauset er enige i at de er litt bekymret for antallet som ønsker å være med å spille i korpset.

– Vi tar inn hospitanter fra skolekorpset, vi har to som er med oss nå. Det er jo ett høyere nivå være med i Hornmusikken, men er lysten der så er evnen også der, sier Mauset.

Sødergren forteller at det nok sitter en del gamle musikanter på gjerdet i dalføret, og ønsker alle som ønsker å ta fatt på musikken igjen velkommen. Mauset er enig.

– Det er så mye glede i å være med i ett korps. Det kan nesten sammenlignes med fotball – vi er avhengig av mye trening og samarbeid, men når vi gjennomfører en bra konsert og leverer det vi skal, er laggleden og samholdet virkelig enorm, sier Mauset.