Jordbrukavtalen i havn:

Ble enige med staten

Onsdag kveld ble Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige med staten om en jordbruksavtale for 2019, etter ni dager med forhandlinger.

Avtale: Lars Petter Bartnes er leder i Norges Bondelag.  Foto: Sigmund Tjelle

Nyheter

- Vi har greid å styrke markedsbalanseringa ved at regjeringa har gått med på å innføre virkemidler som forsterker muligheten til å balansere markedet for sau og svin. Det er svært viktig for næringa på både kort og langt sikt, og sterkt medvirkende til at vi kunne inngå jordbruksavtale med staten i år, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Avgjørende for langsiktig matproduksjon

Markedsregulering er en av de viktige ordningene som sikrer at vi kan ha landbruk i hele Norge, og som gir bønder forutsigbarhet og muligheten til å drive langsiktig matproduksjon.

- De virkemidlene vi har fått nedfelt i denne jordbruksavtalen, kan bidra til å sikre muligheten for langsiktighet og økonomisk utvikling, og det har vært svært viktig for oss, sier Bartnes.

- Jeg er også fornøyd med at vi har greid å få til vesentlige forbedringer for de små og mellomstore brukene, blant annet gjennom egne tilskudd for bratte jorder og små og mellomstore melkebruk. Vi har på den måten sikra inntektsutvikling for produksjoner med markedsbalanse, sier han.

Resultater, tross vanskelig utgangspunkt

Utgangspunktet for årets jordbruksforhandlinger var jordbrukets krav på 1830 millioner kroner, som ble møtt av et tilbud på 1000 millioner kroner. Statens regnestykke for inntektsmuligheter baserte seg på at bonden skulle kunne hente urealistisk mye av inntekta si i markedet.

- Gjennom forhandlingene har vi fått budsjettmidler som har gitt et mer reelt regnestykke. Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter, og et lavt tilbud fra staten, sier Lars Petter Bartnes.

- Det er fortsatt viktig å jobbe for å redusere inntektsavstanden til andre grupper, men i år var det også viktig å legge til rette for bedre markedsbalansering. Markeds- og produksjonsregulering er sentralt for å sikre utviklinga på både store og små bruk, og de løsningene vi har oppnådd der bidrar til å sikre dette grunnlaget, sier lederen i Norges Bondelag.

Fortsatt ulikt syn på landbruk

Bartnes innrømmer at forhandlingene har vært krevende.

- Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Samtidig at vi har fått gjennomslag for viktige prinsipper om markedsbalansering som vil være viktig for norsk landbrukspolitikk i mange år framover. Vi mener at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor et lite handlingsrom, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Faktaboks: Dette har vi oppnådd

-Ramme: 1100 millioner kroner

- Avtalen gir 2500 kroner mer per årsverk i inntektsmuligheter enn i statens tilbud som ga 11700 kroner per årsverk.

-Det er et løft for velferdsordninger i landbruket. Sikre bønder bedre muligheter til avløsning ved sjukdom og til ferie og fritid.

-Det er et viktig løft for velferdsordninger i landbruket. Styrking av tilskudd til brattlent areal.

-Det blir et særskilt tilskudd for små og mellomstore melkebruk.

-Den foreslåtte økninga i bunnfradraget som var foreslått i statens tilbud, er stoppa. Bunnfradraget forblir på kr 6 000.

-Alle setrer får et tilskudd på kr 50.000.

-Frukt, bær, grønt og korn er prioriterte produksjoner i årets oppgjør.

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.