Våren er her med gress, busker og trær. Mange irriterer seg over naboens gressklipper søndag morgen, og trærne som tar all sol.

Snøen har smeltet, solen skinner og trærne i hagen begynner å spire. På vårparten titter busker og trær frem, og man kan igjen høre lyden av motorsag og gressklippere.

Men er du klar over at det ikke er lov å klippe gresset på søndager ifølge helligdagsloven?

Du kan heller ikke kan ta deg til rette og hugge ned naboens trær eller beskjære deres busker, selv om solen blokkeres og allergien din spirer mens løvet faller over på din eiendom.

- Ikke ta loven i egne hender. Snakk med naboen, de aller fleste kommer til enighet hvis de bare slår av en hyggelig prat i ny og ne, sier Eivind Sylthe, distriktsleder i Huseiernes Landsforbund avd. Nordmøre.

Lov om helligdagsfred

Lov om helligdagsfred har som formål å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager.»

- De fleste har kanskje hørt om helligdagsfred, men har ikke noe forhold til denne loven og vet ikke hvordan man skal forholde seg til den, sier Sylthe

Det holder nemlig ikke å la gressklipperen ligge kun i kirketiden på søndager og andre helligdager. På disse dagene skal det faktisk etter loven være stille fra klokken 00 til 24.

Merk også at på påske-, pinse- og julaften etter klokken 16 gjelder helligdagsfreden.

Så hvis du er presset på tid i ukedagene, så er det faktisk lørdagen som gjelder hvis du skal klippe gress, bruke motorsagen eller lignende.

Snakk med naboen

Lov om helligdagsfred er en lov som politiet er satt til å håndheve, så du kan risikere både advarsel og bot dersom du blir tatt på fersken med gressklipperen.

Men en ting er loven, en annen ting er folkeskikk og oppdragelse.

Noen nabokrangler når rettssystemet, og naboer krangler om så mangt. Klassikere er fargen på nabohuset, trær, busker, hekk, mur, gjerder og tomtegrense. Veirettigheter og trampoliner er også kilder til uenighet.

Huseiernes Landsforbund oppfordrer naboer til å snakke sammen, og kommunisere om hvordan man skal løse store og små problemer og irritasjoner i nabolaget sammen.

- Ikke sag ned naboens tre uten tillatelse, og de fleste skjønner at det er dårlig stil å starte gressklipperen når naboens konfirmant skal feires på terrassen i huset ved siden av, sier Eivind Sylthe.

Selv om det kan være fristende å ordne opp selv når naboen ikke kommer deg i møte, bør du ikke finne frem øks og motorsag. Du risikerer store kostnader hvis du tar loven i egne hender.

- Vi har flere eksempler på naboer som må betale flere hundretusener kroner i erstatning for ulovlig felling av trær. I tillegg kommer saksomkostningene, som kan bli høye, sier Sylthe.

Fakta:

Lov om helligdager og helligdagsfred:

• Lovens formål er å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager.

• På helligdag fra klokken 00 til klokken 24, samt påske-, pinse- og julaften etter klokken 16, skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

• Følgende dager er helligdag:

a) vanlige søndager,

b) nyttårsdag (1. januar),

c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag),

d) langfredag (siste fredag før første påskedag),

e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars),

f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag),

g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag),

h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag),

i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag),

j) første juledag (25. desember),

k) annen juledag (26. desember).

Trær i naboloven:

• Naboloven § 3 har bestemmelser om når trær er ulovlige. Treet må være til skade eller særlig ulempe. Skaden må være påviselig, for eksempel at skyggen fra treet gjør at planter vokser dårlig eller dør, eller at treet er skadet og kan falle ned over hus og mennesker. Særlig ulempe betyr at ulempen klart må overstige bagatellnivået. For øvrig kan ulempen bestå i nærmest hva som helst, fra skygge for sol og hinder for utsikt til forverrede allergiplager. Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.

• Er det nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så skal det stå. Kravet er ikke veldig strengt, men man må kunne dokumentere en nytteverdi av treet. Det må for eksempel gi ly for vær og vind, eller skjerme for innsyn. Det kan også være estetiske eller affeksjonsmessige årsaker til at det skal bli stående.

• Omfattes ikke de omstridte trærne av § 3, må den generelle regel i nabolovens § 2 brukes. Den omfatter all slags aktivitet på egen eiendom, også trær. Veldig kort går den ut på at man ikke må foreta seg noe på egen eiendom, inkludert å ha trær, som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen.