– Interessant. Vi lærte mye, nikker åttendeklassingene Ylva Linseth Aarflot, Embla Hyldbakk, Isak Dale, Bogdan Bogavac og Vegard Sivertsen.

Ristet klær og sko

Det var i oktober i fjor elevene gjorde undersøkelser av kunstgrasbanene i nærområdet, som en del av Forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen». De tre åttendeklassene gjennomførte ulike aktiviteter på kunstgrasbanen i gymtimene, og etter 2 x 15 minutter ble klær og sko ristet på en oppsamlingsduk. Gummigranulatene ble så samlet i en målesylinder. En klasse med tjue elever spilte fotball inne i Amfihallen. De samlet til sammen 2,8 milliliter fyllmasse. Samme dag kastet tolv elever frisbee på kunstgrasbanen like utenfor. Etter en halv times spill ristet de ut til sammen 12,5 milliliter fyllmateriale fra klærne og skoene sine. Denne dagen regnet det. Da banen ble sjekket på nytt tre dager seinere, var den tørr. Da fikk 18 spillere med seg 4 milliliter, viste elevenes måling.

– Vi er egentlig overrasket over at det ikke ble enda mer fyllmasse, sier elevene til Driva. De er alle godt kjent med at det ofte er med mye gummigranulat heim etter trening og annen aktivitet på kunstgraset.

Bruken av gummigranulat i kunstgrasbaner har vært tema i naturfagundervisningen ved ungdomsskolen. Selve undersøkelsene ble gjennomført i gymtimene. I ettertid har åttendeklassingene blant annet studert fyllmassen i mikroskop, og har skrevet rapporter om funnene sine.

Inne i Amfihallen er det lagt gjennomfarget oppmalt industrigummi som fyllmateriale, mens det på kungrasbanen er oppmalte bildekk. Dette er materialet som er hyppigst i bruk på norske baner.

Mikroplast

Det var hele 12.000 elever fra 285 skoler landet rundt som deltok i Forskningskampanjen, og på den måten bidro til å få fram nye tall på svinn fra kunstgrasbanene.

Elevene sjekket 343 fotballbaner i 144 kommuner rundt om i hele Norge. I rapporten fra Forskningskampanjen, som nylig ble presentert, går det fram at hver gang det spilles fotball på en av landets kunstgrasbaner, frakter hver spiller med seg to milliliter gummigranulat ut av banen. Det kan bety at rundt 65 tonn avfall havner i naturen i løpet av ett år. Mye av dette er plastmateriale. Åttendeklassingene fra Sunndal er opptatt av plastforurensning, og snakker blant annet om mikroplast. Granulatene som forsvinner fra banene kan til slutt ende opp i havet. Der blir de etter hvert til mikroskopiske plastbiter som ikke er bra for dyr, fisk, fugl og miljøet. Gummigranulat kan være en av de største landbaserte kildene til et stadig økende miljøproblem.

– Det er veldig viktig å være oppmerksomme på dette, sier elevene. De oppfordrer alle som har vært i aktivitet på kunstgraset til å riste klær og sko før de drar heim, slik at de unngår å dra med seg de små granulatene.

– Kanskje er det mulig å finne andre materialer som kan brukes i kunstgrasbaner, sier Ylva. Også Miljødirektoratet mener det bør vurderes om gummigranulat kan fases ut på sikt, og har foreslått å kartlegge hvilke alternative materialer som finnes. Finner en fram til gode alternativ, kan det bli aktuelt å vurdere et forbud mot bruken av gummigranulat.

– Vi har bare ett miljø. Det må vi ta vare på, understreker Isak.

– Viktig bidrag

Det er ikke fotballspillere som står for alt svinnet fra kunstgrasbaner, størstedelen av plastforurensingen fra banene stammer fra avrenning med regnvann, snømåking, vær og vind. Forskningskampanjens prosjektleder mener likevel at undersøkelsen er et viktig bidrag:

– Undersøkelsen vår gir unike tall på svinn av gummikuler som fraktes bort fra banene med spillere, og viser at enkle tiltak kan redusere denne forurensningskilden. Så er det i seg sjøl viktig at så mange elever får et innblikk i hvordan forskning kan bidra til å løse praktiske samfunnsproblemer. Denne type «folkeforskning» er verdifullt både for forskningsinstitusjonene som kan ta resultatene i bruk, og for deltakerne som får lære om forskningsmetoder, sier prosjektleder Marit Møllhausen i ei pressemelding.

Forskningskampanjen drives av Forskningsrådet i samarbeid med Miljølære.no. Hvert år inviteres ulike forskningsinstitusjoner med – i år er det NILU, SINTEF, Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet og Framsenteret som har vært partnere.

PS: Mange har også vært bekymret for om stoffene som finnes i gummigranulatet, også kan være helseskadelige. Resirkulert gummigranulat inneholder stoffer som PAH, metaller og ftalater. Likevel konkluderer en EU-rapport som kom i fjor med at helserisikoen er lav for fotballspillere og de som kommer i kontakt med resirkulert gummi fra kunstgrasbaner.