"Presten skaper en atmosfære der man føler seg avslappet og til stede"

Gudstjenester for 50 år siden står i sterk kontrast til de fleste gudstjenester i dag.

En annerledes preken: Presten spilte selv tolleren Sakkeus som forsøkte å narre til seg ekstra penger fra skattebetalerne, spilt av niåringene 

Nyheter

Bare for 20 år siden var opplevelsen og temmelig ulik. Verden og samfunnet forandrer seg og da er det nok naturlig at kirken også gjør det. Men noen prester stikker seg likevel ut i 2018. Ragnhild Nordmark Due, sokneprest i Nesset kommune er definitivt en av disse.

På søndag ble det holdt gudstjeneste i Nesset kirke i Eidsvåg og denne ble et godt eksempel på nettopp dette. Allerede fra hun tar ordet og ønsker velkommen skaper presten en atmosfære der man føler man føler seg avslappet, tilstede og akkurat det hun sier, velkommen. Due fortalte at dette ville bli en innholdsrik og litt annerledes gudstjeneste og det ble det. Foruten to barnedåper var alle niåringene i soknet spesielt invitert denne dagen. Disse hadde allerede møttes i kirka sammen med prest Ragnhild, trosopplærer Marit Elisabeth Svensli og kantor Erik Fostervoll tirsdagen før, der de fikk bli såkalte «Tårnagenter». Dette innebar at de fikk hvert sitt agent-identifikasjonskort, de lærte tårnagentsangen, løste oppdrag, spiste mat og fikk til og med gå opp i kirketårnet. Under gudstjenesten opptrådte tårnagentene med sang i tillegg til at de gjorde diverse oppgaver som å tenne lys og lese tekster. Niåringene virket veldig fornøyde med opplegget og det var tydelig at de var veldig trygge på situasjonen og disse voksne de hadde møtt i kirka.

Dagens preken ville nok ha sjokkert mang en prest fra tidligere tider. For ikke bare valgte Due å dramatisere teksten om Sakkeus og Jesus sammen med niåringene og Svensli, hun kledde seg også ut og spilte Sakkeus selv, på en aldeles utmerket måte. Presten viste både at hun ikke tar seg selv høytidelig, at hun har et virkelig humoristisk talent og en unik evne til å formidle som treffer både liten og stor. Sjelden har man opplevd en slik effekt i kirkerommet der menigheten kunne både nikke gjenkjennende, kjenne at budskapet traff, for så i neste øyeblikk å runge ut i latter av tolleren Sakkeus sine vittige men treffende utsagn og handlinger. Kantor Fostervoll bidro også med særdeles spreke og morsomme melodivalg fra orgelet under denne dramatiseringen.

Etter dåpen og den utradisjonelle preken fikk de fremmøtte oppleve en veldig annerledes bønn. I stedet for å lese bønnen som vanlig inviterte presten heller til en liten bønnevandring rundt i kirka. Der hadde de forberedt forskjellige «stasjoner» til bønn og ettertanke. Det var lysgloben der man kunne tenne et lys for å minnes en man hadde mistet, eller for noen man brydde seg om. Det var offerskålen der man kunne gi en donasjon til dagens gode formål.

En annen post var et bord med lapper der hver enkelt kunne skrive en spesiell bønn for noe eller noen, for så å legge bønnen i en urne som presten etter gudstjenesten ville velsigne og be over, uten å lese lappene selvsagt. Det var en stasjon der det var plassert et stort kors og en skål med steiner, der man kunne plukke opp en stein, visualisere at denne var en bekymring eller et problem man bar på, og så legge den fra seg foran korset og på den måten legge fra seg byrden i Jesu hender.

Nede ved den ene kirkeveggen var neste post, der de fire hvite kledene i kirken hang. Dåpskjolen, konfirmasjonskappen, brudekjolen og likskjorten. Ved hvert av plaggene hang et ark med informasjon om hvert enkelt av dem, og den visuelle effekten av å se disse fire plaggene med all sin betydning hengende foran seg var temmelig sterk. Den siste stasjonen var i midtgangen, der presten og Svensli tilbudte nattverd til alle som ønsket det. Kirkelyden fikk så sette seg igjen og Dues avsluttende ord for dagen var med fokus på betydningen av kjærlighet og for å understreke dette gikk tårnagentene til slutt rundt og delte ut kjærligheter på pinne til alle.

Etter gudstjenesten ble det servert kirkekaffe i våpenhuset, og aldri før har jeg opplevd å høre så mange positive kommentarer om en gudstjeneste. For noen konservative sjeler vil kanskje denne måten å lede en gudstjeneste på være mye å fordøye, men du verden som denne presten når ut til folk. Ute på gravstedet i sola etter seremonien fortalte flere om sine møter med denne presten, både i glede og sorg og det rådet tilsynelatende full enighet. Dette er en prest som blir satt umåtelig stor pris på, grunnet hennes evne til å vise empati, tilby trøst, råd og kunnskap. Kort sagt sin medmenneskelighet og evne til å inkludere. Og når hun i tillegg skaper en slik atmosfære under gudstjenestene får man bare sende en liten bønn om at Nessetgjeldingene får beholde denne flotte dama som prest i lang tid framover.