– Det er mange som forteller at de husker bilen, sjøl om jeg ikke hadde den så lenge, ler Patrick. Det var i 1996 han dro sammen med en kamerat til Asker. Målet for turen var en signalrød VW Golf MK1 Cabriolet, en 88-modell, som han hadde sett annonsert for salg i bladet Autobørsen. Det var kjærlighet ved første blikk. Bilen ble hans – for 96.000 – og med det ble Patrick kjøretøyets første norske eier. Golfen var importert fra USA–Miami, Florida.

– Den har kjørt på Miami Beach, nikker han, og kaster et blikk i retning bilen som nå står parkert i oppkjørselen på Sydøra. Utenfor garasjen der Patrick har tilbrakt atskillige lykkelige timer det siste året med å sette kjøretøyet i stand for dattera.

Det er ikke vanskelig å høre at han har tilegnet seg mye kunnskap om bil gjennom årenes løp. Han bruker mye tid på bil, kan hende er det riktig å bruke uttrykket «livsstil» for å beskrive interessen. Patrick forteller at han alltid har likt å «skru».

– Ja, så lenge jeg kan huske, i grunnen. Lenge før jeg ble 18.

Og det begynner etter hvert å bli et anselig antall biler som har vært registrert i hans navn. Blant dem ni-ti golfer, kanskje, i tillegg til flere av merket Porsche og Audi, det har vært Volvo, det har vært BMW ... Den signalrøde som nå står i oppkjørselen var ikke i Patricks eie så lenge; et knapt års tid, før han byttet den – mot en Porsche, i Surnadal.

– Den var litt mer spennende, gliser han. Det var ikke noe som gikk ubemerket hen; at han som den gangen var lærling på Hydro hadde et slikt kjøretøy å leike seg med.

Golfen fortsatte sin ferd, og ble etter en tid solgt videre fra Surnadal til Sørlandet. Og så ville tilfeldighetene ha det til at Patrick tjue år seinere kom over gammelbilen sin på Finn. Han var i kontakt med selgeren, fortalte om bilens historie – men lot det bli med det. Den tida hadde han en annen bil, en Porsche 911, stående i garasjen. I fjor solgte han den imidlertid, blant annet etter å ha erfart at kjøretøyet ikke dugde helt på vegene til og fra hytta i Folldalen – og da golfen på nytt dukket opp på Finn, dro han sammen med kona Line for å ta en titt. For 10.000 og en gammel Polo i innbytte var golfen igjen hans. Og planen var klar: Det var Gina som skulle få bilen.

– Det var da arbeidet begynte, smiler han. Og legger ikke skjul på at bilen er påkostet, både i penger og arbeidstimer. Han har plukket ned hele motoren, skiftet alt, også under bilen. Fjernet rust, flikket, polerte, byttet frontrute, fikset kalesjen ... lista er lang.

– Jeg er ikke i mål ennå. Dette er noe som kommer til å gå over flere år. Men i og med at det er Gina som kjører bilen, er den sjølsagt i tipp topp stand, det må den jo være.

Det var i forrige uke Gina omsider fikk sette seg bak rattet og kjøre den signalrøde golfen for første gang.

– Jeg har gått og venta, og vært litt utålmodig, medgir hun. Og beskriver gleden over nå å ha råderetten over sin egen bil. Litt uvant var det i starten; å kjøre en såpass gammel bil. Men nå går det fint. Hun har til og med kjørt et par turer med kalesjen nede. Til stor fryd også for venner som gjerne er med.

– Jeg har nok arvet litt av interessen for bil, ler hun.

– Jeg har jo vokst opp med det. Porsche var for eksempel ett av de første ordene jeg lærte meg.

I dag står det ingen Porsche i oppkjørselen. Derimot en VW Beetle, og en Audi A6 Allroad. Og sannelig; enda en rød golf av eldre modell.

– Den fant jeg i en gammel låve i Øksendal, og hadde planer om å berge den. Men det var mye rust på den, så den vrakes snart, sier Patrick. Han innrømmer imidlertid at han har planer om å kjøpe ny bil. Og ikke overraskende er det en Porsche han har i tankene. En Boxter denne gangen, Porsches minst kostbare modell, forteller han. Han vurderer å dra til England og kjøpe den der, for så å kjøre den heim og bygge den om fra høyre- til venstrestyring.

Vi har på følelsen at det ikke blir stille i garasjen på Sydøra ennå ...