– Vi kaller det «en aften med Wenche og Anders», og det er vel akkurat det det er, forteller den folkekjære artisten på sedvanlig varmt og sprudlende vis til Driva. Med seg til Sunndal har hun både «kjærst’en sin» – som hun selv sier, og sine mest kjente klassikere. Det loves en konsertopplevelse der publikum både musikalsk og personlig vil komme tett på et spennende par.

– Etter flere store turneer tenkte jeg at jeg måtte ha et litt sånn mindre hus jeg kunne krype inn i, forklarer Myhre.

– På disse konsertforestillingene er uttrykket litt mer intimt, og jeg er mer naken, i tanker og ord.

Hun sier paret gleder seg til å komme til Sunndal.

– Dette her er et format som jeg kjenner meg veldig vel i. Det er minst like givende for meg som for publikum, smiler hun.

Wenche Myhres karriere startet allerede da hun var sju år i 1954, og hun fikk sin første platekontrakt etter en talentkonkurranse på Chat Noir i 1960. Hun slo igjennom i 1962 med «Katta vår» – og siden den gang har det gått slag i slag, med plateutgivelser, konserter og turneer, revyer og tv-opptredener. Ikke bare er hun en av Norges mest folkekjære artister, hun må også regnes som Norges første internasjonale popstjerne.

Dette skriver Store Norske Leksikon om Wenche Myhre:

Myhre vokste opp på Kjelsås i Oslo, og hun var med faren, en habil amatørmusiker, og storebroren Reidar på oppdrag fra treårsalderen. Hun mottok sitt første honorar på en juletrefest da hun var fem, og var nesten profesjonell da hun ble oppdaget under en talentkonkurranse på Chat Noir i 1960.

Hun ga ut plater, var med i filmer og på teaterscenen – og med tredjeplassen i norsk Melodi Grand Prix 1964 med Arne Bendiksens tidsriktige «La meg være ung» representerer hun et tydelig tidsskille i norsk pophistorie. Fra da av personifiserte hun periodens nye mennesketype, tenåringen, eller teenageren som man kalte det.

1964 ble hun, omdøpt til Wencke, lansert i Vest-Tyskland med «Hey, kennt Ihr schon meinen Peter», som plasserte seg på hitlistene. Etter et par listeplasseringer til vant hun 1966 den tyske slagerfestivalen i Baden-Baden med «Beiss nicht gleich in jeden Apfel». Den lå mange uker på toppen av de tyske salgslistene, som hun skulle komme til å figurere på i over 200 uker gjennom tre tiår. Hjemme hadde hun slagere som «Å-å-å sheriff», «Vinter og sne» (sangen til ski-VM i Oslo 1966), «Love a-go-go» og «Sussebass» med Kari Diesen og Sølvi Wang, debuterte på Chat Noir med Dizzie Tunes og Ivar Medaas, hadde eget TV-show og ga ut den første av flere fine barneplater med tradisjonelle viser og folketoner. Hun appellerte til alle generasjoner, og da hun 1969 giftet seg med den danske tannlegen Torben Friis Møller, skjedde det under nesten kongelig oppstyr.

20 år gammel avviste hun tilbud fra USA for å spille hos Povel Ramel i Sverige. Revyen De sista entusiasterna (1968) medførte også gjennombrudd på den den gang viktige Svensktoppen, der hun raskt fikk flere slagere. Siden da har Wenche Myhre vært tre forskjellige kunstnere med tre nesten helt separate karrierer. Mens hun i Norge er forblitt alles hjemmetrivelige Wenche, har hun vært sentraleuropeisk slager- og fjernsynsdronning, og sofistikert, bejublet kabaretkunstner i Sverige, hovedsakelig forbundet med Ramels absurdistiske humor og komplekse musikalske formspråk. Det kunstneriske bildet kan synes schizofrent, men de tre separate markedene har gjort det mulig for henne å unngå å gi publikum i hvert enkelt land overdose. Hennes framtredener har dermed ofte hatt et skjær av eksklusivitet.

Inkludert mange tyske samleutgivelser er det alt i alt utgitt over 70 musikalsk svært varierte LP- og CD-plater med Wenche Myhre som sentral utøver, de fleste av dem rene soloplater. Det heseblesende tempoet gjennom mer enn 40 år harmonerer godt med en nesten ufattelig arbeidskapasitet og profesjonalitet. Imponerende nok har hun vært sin egen manager gjennom størstedelen av den voksne karrieren.

Wenche Myhre fikk Spellemannsprisens ærespris 2004, og samme år ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

På «En aften med Wenche og Anders» kan publikum glede seg til gjenhør med blant annet «Katta vår», «Gi meg en cowboy til mann», «Vi lever», «66 år» og «Å-å-å sheriff».

– Det blir gjenhør med gode gamle hits, men vi gjør dem på en litt annen måte. Jeg har jo blitt voksen også, så når jeg synger «Å-å-å sheriff» nå, er det nok en litt annen sheriff, ler Myhre.

Hun kan ikke erindre at hun har opptrådt i Sunndal før. Men legger til at hun har turnert Norge på kryss og tvers helt siden barndommen.

– Jeg tror jeg må ha vært der, i alle fall i området, jeg reiste jo rundt med pappa og Dizzie Tunes omtrent fra jeg var en neve stor. Jeg husker bare ikke så detaljert, det er så lenge siden.

Artisten forteller også at hun håper å få sett musikkspillet om Lady Arbuthnott når hun besøker Sunndal.

– Jeg hører det er en veldig bra oppsetning, så vi får se hva vi får til.