Minnemarsj for hedersmann

274 turgåere deltok under tirsdagens minnemarsj for Harald Solvik.

På rekke: Mange på tur.  Foto: Helene Nergård

Nyheter

Marsjen gikk i terrenget rundt Igltjønna og oppover Åsan .

274 turgåere registrerte seg denne fine julikvelden. De ville markere minnet om en hedersmann og friluftsmann som har lagt ned ufattelig mye arbeid for fellesskapet.

Håkon Solvik, Harald Solviks sønn, var overveldet av det store frammøtet på tunet til skimuseet.

– Jeg trodde at det kanskje kom cirka 20 stykker av de som vanligvis går på tur. Nå er det minst 200 stykker her.

Han orienterte om bakgrunnen for og arbeidet med løypenettet før turen startet. Han flyttet heim til Rindal i 2009. I området rundt Igltjønna og oppover Åsan var det vanskelig å ta seg fram, både på ski og sommers tid. Etter å ha brukt løyper i Oslomarka, var dette litt av en overgang. Han og faren snakket sammen om mulighetene som lå i det nære terrenget.

– Vi hadde felles interesse i dette, og når familiene møttes ble det ofte mye turstiprat. Etter rydding og tilrettelegging spikra vi opp skilt en oktoberkveld i 2011. Vi ville ha merking ned til 0,5 kilometer.

Håkon Solvik innrømmet nå i ettertid at de i begynnelsen kanskje tok seg for mye til rette uten at alle grunneierne var spurt eller informert. Far og sønn arbeidet etter prinsippet «Just do it». Midler fra turstigruppa ble brukt til utgiftene med skilting.

Denne kvelden kunne turgåerne velge mellom stier på 2, 4, 6 eller 10 km. De fleste gikk hele rundløypa på 10 km. Første stopp på denne var Svartvassløa. Videre bar det over Tiursåsen til Feiarskaret. Etter å ha passert Kaldråa gikk turen ned til Igltjønna igjen. Underveis var det tre drikkestasjoner. Rindal IL stilte med saft og vann.

Da det største turfølget kom til Tiursåsen, ble de mottatt av Magne Løset. Han hadde en overraskelse til idrettslaget. De skulle få disponere hytta hans i tida framover. Avtalen var allerede underskrevet. Nærmere Igltjønna stod Edgar Landsem. Han orienterte om hoppbakken Gråkallen. Den var en 30-metersbakke. Øverst var det fartsbru. Selve hoppet var av tre.

– Siste skirenn her ble avviklet i slutten av 40-årene. Jeg husker det så vidt.

Museets venner stilte med servering på tunet ved skimuseet. Turgåere i alle aldre kunne kjøpe både svele, bakels og pizzasnurrer. Og sannelig kom Blæst´n. Da turgåerne kom inn på tunet, ble de møtt av «Bojarenes inntogsmarsj». «Kveld i Trollheimen» fulgte så. En verdig avslutning på en både vemodig og trivelig kveld.