På bakgrunn av langvarig tørke og dermed frykt for formangel, var representanter for landbrukets organisasjoner i Surnadal tirsdag i møte med landbrukskontoret, banken, rådgivingstjeneste og HMS- tjeneste for å drøfte situasjonen.

For finværet og tørken fører til dårlige fôr- og kornavlinger. I Sør-Norge og spesielt på Østlandet er situasjonen alvorlig. Fôrmangelen gjør at mange bønder frykter at de må slakte dyr.

Også lokalt er mange bønder bekymret for tørken og at det kan bli lite grovfor til vinteren, og frykter dermed at de må redusere besetningen. HMS-rådgiver i Landbruk Nordvest, Sigmund Moen Trønsdal, tok derfor initiativ til dette møtet, i samråd med kunderådgiver Anne Saltrø Polden i Surnadal Sparebank.

– Det er mange bønder som er bekymret for tørken og mangel på grovfôr, og enkelte går med tanker om å redusere dyrebesetningen sin. Derfor snakket jeg med Anne, og vi ble enige om å invitere lokale aktører til et sånt møte, sier Trønsdal.

For mange kan nok slakting bli en nødvendig konsekvens av formangel, men leder i Møre og Romsdal bondelag, Oddvar Mikkelsen, synes dette i utgangspunktet er en dårlig løsning.

– Det kan lønne seg økonomisk på kort sikt, men det blir vanskelig og vil ta flere år å bygge opp besetningen for å ta igjen det tapte. Så i det lange løp vil det ikke være noen god løsning å slakte, mener han.

– Ingen krise enda

Mikkelsen poengterer at det ikke er noen total krise her enda, verken i fylket generelt, eller i Surnadal.

– Det er ingen krise enda, men det er klart at det kan bli det. Vi har imidlertid hatt stor variasjon i førsteslåtten, med alt fra under halv avling – til normalavling, forteller han.

Jamfør krisemøter i andre fylkeslag har det så langt ikke vært behov for det i Møre og Romsdal. Mikkelsen mener imidlertid at Surnadal er av stedene som er hardest rammet i fylket.

– Sjøl om Møre og Romsdal ikke er hardest rammet er likevel enkeltbønder i en vanskelig situasjon. Og Surnadal er kanskje hardest rammet i fylket. På grunn av betydelige overvintringsskader/isbrann har nysådde områder spiret dårlig, pluss at vi nå får slik tørke i tillegg. Total krise er det ikke enda, men om andre- og tredjeslåtten også slår feil, da blir det vanskelig for mange.

– Det kan altså fortsatt gå brukbart her, så det er litt tidlig å rope ulv-ulv enda, legger han til.

– Søk råd tidligst mulig

Tirsdagens møte i Landbrukshuset var for å diskutere situasjonen og hva man kan gjøre. I etterkant av møtet fikk pressa en oppsummering fra noen av møtedeltakerne.

– Vi råder bøndene til å kontakte rådgivningsapparatet tidligst mulig for å se på muligheter og hva som bør gjøres, sier Mikkelsen.

Hvilken rådgivning som er aktuelt blir individuelt, enten man har mistet nattesøvnen og trenger hjelp med helsa, eller om en trenger råd om foring, tilskudd, erstatningsordninger, økonomisk rådgivning eller andre ting.

– Poenget er å søke hjelp tidlig, understreker Mikkelsen.

Moen Trønsdal presiserer at det finnes et godt rådgivningsapparat og ber bønder om å ikke vente for lenge med å ta kontakt.

– Vi vil i alle fall gi så god rådgivning som mulig og hjelpe så godt vi kan, og vi kan også henvise videre til andre som kan hjelpe. Og jo tidligere man søker råd, dess enklere er det å ta tak i ting, sier han.

I tillegg til Trønsdal, Polden og Mikkelsen, besto møtedeltakerne av Jan Henrik Moen (leder i Surnadal bondelag), Frode Grønmyr (dyrkingsrådgiver i Landbruk Nordvest), Per Oddvar Røkkum (Surnadal og Rindal småbrukerlag), Ståle Ansnes (Todalen bondelag), Mona Rosvold (jordbrukssjef i Surnadal kommune), Eli Moen Lysø (landbrukskonsulent i kommunen) og Marianne Jæger Svendsen (rådgiver i TINE).

– Tanken er at hver for oss når vi ikke så mange, men sammen når vi de fleste, sier Grønmyr.

Oppfordrer til lokal handel

Å prøve å skaffe ekstra fôr tidligst mulig er et godt råd, men kanskje verre å utføre i praksis. I tillegg til TINE og Felleskjøpet har også Landbruk Nordvest etablert fôrformidling og kan hjelpe med dette. Landbruk Nordvest har flere kontor rundt i fylket, blant annet i Surnadal.

– Vi oppfordrer til å handle lokalt. Og til alle kornbønder; ta vare på halmen i år, og bruk dette til for i stedet for andre ting, ber Mikkelsen.

Individuell import av grovfor i små skala er heller ikke å anbefale, da det kan medføre smittefare.

– Det er gode kontrollrutiner i forbindelse med import av kraftfor, det er det ikke på grovfor, så dette må alle være forsiktige med, enten de har hester, høner eller kyr. Alle er i samme båt her, sier han. Tørke i hele Nord–Europa vil dessuten medføre formangel flere steder og at import dermed også kan bli vanskelig.

Landbruks- og matdepartementet innfører nå nulltoll for import av høy og halm, og bønder som slår lager grovfôr av kornet vil få arealtilskudd for korn. Man vil også ha raskere saksbehandling for erstatningskrav, og forskuttering av inntil 50 prosent av erstatningen.

Gamle utmarksbeiter?

De oppfordrer også bønder til å hjelpe hverandre, eksempelvis ved å annonsere/tilby å ta i bruk utmarksbeiter som kanskje ikke har vært i bruk på en stund, om noen har slike der det er enkel tilgang på vann, som bekker og liknende.

– Utfordringer med slike gamle utmarksbeiter kan være flåttproblem, vanntilgang, og at det er dårlig eller mangler inngjerding, men for enkelte vil dette være en god løsning, mener Mikkelsen.

Han sier videre at man også ser på sammensetning av kraftfor for å redusere behovet for grovfor.

"Dårlig" langtidsvarsel

Langtidsvarselet ser ikke spesielt lovende ut for landbruket, med utsikter til sol og varmt vær også i tida framover. I løpet av juli vet man mer om hvordan andreslåtten blir, og i september vet man alt om hvordan årets avling ble. Inntil da oppfordres det altså til mest mulig samarbeid og å søke råd tidlig.

– For enkelte er det allerede krise, men flertallet er avventende enda. Kommer det regn så kan det bli bra, derfor vil vi ikke krisemaksimere enda. Men kommer det ikke regn, da blir det krise! Uansett, nå legger vi krangling om politikk til side og samarbeider for å løse dette, sier Mikkelsen.

Ordfører Lilly Gunn Nyheim, som også var til stede for å få en oppdatering, oppfordrer til samarbeid med følgende:

– Det sies at "Når krybben er tom, bites hestene". Her kan vi si at "Når krybben er tom, samarbeider bøndene", smiler hun.

Det finnes ellers mye og god informasjon en kan søke opp på internett, både om rådgivningstjenester, fôrformidling og andre ting.