SURNADAL/MOLDE: – Vi ønsker ikke å bruke ordet krise om situasjonen i Møre og Romsdal. Vi håper det kommer regn sånn at avlingene i andreslåtten kan bli bra. Men for mange bønder ser vi allerede at dette året blir krevende. Må bonden doble innkjøpet av kraftfôr for å erstatte gras, kan det for flere bønder bety en ekstrakostnad på opptil et par hundre tusen kroner, sier Oddvar Mikkelsen som er leder i Møre og Romsdal Bondelag.

Skrale avlinger

En tørr vår og en enda tørrere sommer til nå har ført til skrale grasavlinger flere steder i fylket. Hardest rammet er bønder som har jorda si i dalbunnen der det er grus og skrinn jord.

– Hvordan skal bøndene skaffe fôr til dyra?

– Det er tørke over hele Nord-Europa. I Sverige er situasjonen enda vanskeligere enn hos oss. Møre og Romsdal er ikke blant fylkene som er verst rammet med svikt i avlingene, men også her har vi bønder som har hatt bare 60 prosent av normal avling i førsteslåtten. Vi må oppfordre til et samarbeid, der de som har areal som kan høstes, melder fra sånn at bøndene kan skaffe seg grovfôret som finnes, sier Oddvar Mikkelsen.

– Er import fra utlandet en mulighet?

– Myndighetene fjerner toll på import av grovfôr, men vi må langt av gårde sør i Europa for å finne grovfôr. Å transportere gras over lange avstander, er både kostbart og lite ønskelig.

Kostnaden for kraftfôr dobles

– Finnes det alternativt fôr å gi dyra?

– Ja, det er mulig å gå over til en spesiell type kraftfôr som dyra tåler større mengder av, men det betyr også høyere kostnad for bonden. For mange bønder blir 2018 et null-år eller et år der man går i minus. For en enkelt bonde som er hardt presset på økonomi fra før, vil en ekstrakostnad på kanskje et par hundre tusen kroner være en krevende. Jeg vil anbefale bønder som ser at de kommer til å slite, til å ta kontakt med både banken sin og kommunen for å få rask behandling av søknad om erstatning for avlingsskade, sier bondelagslederen.

Ingen tid for politisk strid

Mikkelsen mener tida ikke er inne for å lage politikk av situasjonen. De politiske diskusjonene får bøndene ta til høsten, mener han.

De fleste bøndene forer dyra med gras som er presset i rundballer. Ifølge Oddvar Mikkelsen rekker én rundball til cirka 200 fôringsenheter. Ei voksen ku trenger 4,8 fôringsenheter for å holde seg ved like. Produserer kua for eksempel 30 liter melk i døgnet, trenger kua 12–14 fôringsenheter ekstra.

Tre rundballer i døgnet

Dette betyr at har bonden 10 melkekyr, går det med én rundball i døgnet. Har bonden 30 kyr, går det med tre rundballer hvert døgn.

– Frykter du at prisen på rundballer skyter til himmels?

– Det største problemet er neppe prisen, men at det rett og slett mangler fôr. Prisen på rundballer varierer, men kanskje 400 kroner er gjennomsnittlig pris. Jeg har hørt om rundballer som selges til oppimot tusen kroner stykket. Så mye penger er ingen rundball verdt. Jeg vil oppfordre dem som selger gras til ikke å utnytte tørken til å skru prisen for høyt opp. Det kommer andre år der rundballeselgerne trenger å få avsetning på rundballene, sier Oddvar Mikkelsen.

Mikkelsen drev og plukket stein fra et jorde da vi snakket med ham onsdag morgen. Han driver flere bruk i Surnadal, til sammen 180 storfe, pluss 35 vinterfôra sauer og 10 ammegeiter.

– Forbruket på gårdsdrifta mi er mellom 1.800 og 2.000 rundballer i året, forteller han.

– Hvis andreslåtten ikke gir nok gras, kan bønder bli nødt til å slakte dyr fordi de ikke har nok fôr til dyra gjennom vinteren?

– Jeg håper vi slipper en slik situasjon Nedslakting er den dyreste løsningen bonden kan velge. På kort sikt gir slaktet inntekt, men det tar lang tid å bygge opp en besetning igjen. Jeg vil råde bønder som ser at de kan havne i en vanskelig situasjon å søke råd hos blant andre Tine og banken sin, sier Oddvar Mikkelsen.

RICHARD NERGAARD

richard.nergaard@r-b.no