– Nå spretter vi snart Champagnen!

Det sier en svært så fornøyd sauebonde på Valsøya i Halsa når Driva er på besøk onsdag. 80 solcellepanel er ferdig montert på fjøstaket og kun detaljer gjenstår før anlegget kan tilkobles og tas i bruk. Sammen med Johannes Moen har Lars Olav Tunheim Valsø jobbet hardt en hel uke for å få ferdig alt.

– Det har delvis vært lange arbeidsdager med opptil 15 timers jobbing. Men vi har stort sett hatt knallvær hele uka, så alt har gått greit og nå er anlegget straks klart for tilkobling, smiler de.

Med seg på laget har de også hatt Sagli Elektro og elektriker Paul Strømmen, som kun har noen kontakter og litt småtteri igjen når Driva er innom.

Dekker hele gardsforbruket

Solcelleanlegget er montert på den sørvendte siden av fjøstaket, og dekker totalt 138 kvadratmeter. Prisen er 250 000 kroner.

– Omtrent det samme som en 250-hesters påhengsmotor koster, kommenterer Lars Olav.

En inverter omgjør 12 volt likestrøm til 230 volts vekselstrøm. Anlegget produserer oppimot 22 kilowatt.

– Det produserer oppimot 200 kilowattimer på dager med topp solforhold, rundt 17500 kilowattimer i året. Det er vel omtrent det samme som en gjennomsnittlig enebolig bruker, sier Moen.

– Her på garden går det mellom 16 000 og 18 000 kilowattimer i året, så dette vil dekke hele behovet vårt, skyter Tunheim Valsø inn. Garden har sauedrift, og hadde sist vinter 63 vinterfora sauer.

Betaler seg sjøl på 7–8 år

De har regnet ut at anlegget betaler seg sjøl i løpet av sju–åtte år. Foruten nødvendig vedlikehold blir alt etter den tid så å si rein bonus. Og all overskuddsstrøm går ut i det ordinære strømnettet for salg.

– Jeg blir dermed Svorkas første plusskunde med slik solcellestrøm, smiler Lars Olav.

En plusskunde er altså en kunde som produserer og bruker egenprodusert strøm til helt eller delvis å dekke eget forbruk. Når man produserer mindre strøm enn det man bruker, kjøper man det som trengs fra strømleverandøren sin og betaler nettleie for transporten, og i perioder der man produserer mer enn til eget forbruk, mates overskuddsproduksjonen inn i Svorkas distribusjonsnett. Overskuddsproduksjonen kjøpes så av strømleverandøren etter egen avtale.

Skremt av kostnadsoverslaget

Det var altså Moen som hjalp til med regnestykket i starten – og etter hvert solgte ham dette anlegget. Det hele startet imidlertid med at Lars Olav mottok en e-post fra Otovo, der han tastet inn adressen for å få sjekket muligheter og potensialet.

– En automatisk kalkulator beregnet potensial, lønnsomhet og miljøgevinst ved å kjøpe og montere solcelleanlegg. Jeg ble imidlertid skremt av kostnadsoverslaget, så i første omgang ble prosjektet lagt på is, forteller han.

Så kontaktet han etter hvert Moen, etter tips fra en tidligere studiekompis i Tingvoll, Kjetil Husby. Moen har studert og jobbet med energi hele livet, og driver nå eget firma; Norsk sol, som blant annet selger og installerer solcelleanlegg.

– Han beregnet ut ifra en litt annen modell som inkluderte lange dager og mye egeninnsats, så da fikk jeg servert et litt annet kostnadsoverslag ja, smiler Lars Olav. Dermed gikk det slag i slag.

– Solenergi er framtida

I tillegg til selve produktgarantien er det også garanti for pruduksjonseffekten, og forventet levetid på et sånt anlegg er 30–50 år, ifølge Moen. Regnestykket begynner dermed å se bra ut.

Lars Olav får ellers ikke noen støtte til et sånt anlegg, ut over vanlig avskriving og momsfradrag, etcetera i forhold til gardsregnskapet.

– Som næringsdrivende får man ikke støtte fra Enova på samme måte som privatpersoner gjør, forklarer han.

Solenergien har null forurensende utslipp ved bruk, den er fornybar – og kan utnyttes i langt større grad enn i dag. De har begge stor tru på at sola blir den viktigste energikilden i framtida og er glade for at det nå er bedre tilrettelagt for slik produksjon.

– Dette er både rein og billig energi. Det er billigere enn fossil energi i store deler av verden, så solenergi vil nok i stor grad ta over snart, mener Moen.

– Bra tiltak for miljøet

Fortsatt er rundt halvparten av energiforbruket i Norge fra fornybar og miljøvennlig vannkraft, mens resten i hovedsak er fra fossil energi, samt noe bioenergi.

– Solcelleenergi er et veldig bra lokalt tiltak for miljøet, men det er bra for resten av verden også – på mange måter. Og utviklingen er god, bare i Norge er det nå registrert nesten 100 tilbydere av solcelleanlegg, så det er kjempebra, mener Moen.

Han trekker fram flere land, blant andre Tyskland, som foregangsland for billigere solenergi.

– Tyskland har gitt store statlige subsidier og bidratt enormt til at solenergi har blitt så billig som det har blitt.

Sjøl om også vannkraft også er miljøvennlig i seg sjøl, slipper man for eksempel store naturinngrep og utbygginger ved å heller benytte solenergi.

– Regjeringen mener ellers at vi skal ta i bruk flere av vassdragene som nå er vernet. Dette får jeg endelig håpe at de ikke får flertall for, sier Lars Olav.

Tar hensyn til miljøet

Lars Olav og familien er generelt opptatt av miljøet. Dette kommer blant annet til uttrykk på gardstunet, der to elbiler står parkert.

– Nå er det vel bare å vente på den første eltraktoren da, smiler han, og kaster et blikk i retning den røde Massey'en, som blånekter på all annen føde enn diesel.

Miljøaspektet tas hensyn til i de fleste sammenhenger, også når det kommer til finansiering.

– For å finansiere solcelleanlegget tok jeg lån i en idealistisk bank; Cultura Bank. Veldig greit å låne der, smiler han.

Denne banken (som startet som Cultura Lånesamvirke) finansierer nemlig prosjekter som er samfunnsnyttige, som respekterer menneskerettighetene og som ivaretar miljøhensyn. Cultura Lånesamvirke ble i sin tid startet som en bankvirksomhet der penger ikke bare ble betraktet som et mål i seg sjøl men som et verktøy for å skape sosial rettferdighet og et bedre miljø.

Nå ligger i alle fall fjøstaket her på Valsøya og suger til seg solstrålene og sparer både penger og miljø. I skrivende stund er anlegget i full drift og Lars Olav og familien er dermed sjølforsynt på kraft.