Rindal til Trøndelag

Ola T. Heggem er ordfører i Rindal.  Foto: Magne Lillegård

Nyheter

Fra 1. januar 2019 er Rindal en av 49 kommuner i Trøndelag fylke. Det er i veldig stor, mange middels, men også mange små innlandskommuner, som oss, i dette fylket. Mange spør meg om hvorfor, og hvorfor akkurat nå. Andre lurer på hva som skal bli så mye bedre enn før. Jeg skal prøve å svare litt på dette, men er nå aller mest opptatt av alle de mulighetene som finnes for «lille Rindal» i «store Trøndelag.»

Først litt historie. Etter et enstemmig vedtak i Rindal heradsstyre i 1918, altså for 100 år siden, ble det i 1923 sendt en søknad om overflytting til Sør-Trøndelag fylke. Søknaden ble sendt sammen med Surnadal kommune som altså også ønsket å bytte fylke. Avslaget kom i 1926.

Etter de trasige 30-åra og enda en verdenskrig, dukket spørsmålet opp igjen. Etter et nytt enstemmig vedtak i kommunestyret ble det sendt søknad om bytting av fylke allerede i 1947. Før saken skulle behandles i begge fylkestingene, ble det i 1949 laget et hefte med en omfattende argumentasjon. Det endelige svaret kom faktiske ikke før i 1962.

Kommunalkomiteen på Stortinget og kommunalminister Andreas Cappelen besøkte dalføret denne høsten og bekjentgjorde det negative svaret under et møte, omtalt som Surna-møtet. Men dette svaret kom helt i skyggen av bekjentgjøringen av at departementet gikk inn for å innlemme Rindal i den nye «storkommunen» Surnadal. Dette til tross for at Schei-komiteen i 1958 hadde anbefalt at Rindal skulle fortsette som egen kommune. Dette førte til sterke reaksjoner i Rindal.

Regjeringen hadde brukt 15 år på å behandle søknaden om fylkesbytte, mens de ga Rindal kommune 14 dagers høringsfrist for å begrunne si holdning til sjokkbeskjeden om kommunesammenslåing. Etter et stort lokalt engasjement lykkes rindalingene i å hindre dette. Med minst mulig flertall vedtok Stortinget den 10.mars 1964 at Rindal skulle fortsette som egen kommune.

Personlig har jeg følt på at en ny søknad om fylkesbytte ville være naturlig «når anledningen byr seg».

Etter fylkestingsvalget 1991 var framsida av Driva preget av ordfører Vold i Surnadal og ordfører Haugen i Rindal som i klar tale anbefalte fylkesbytte. Jeg startet min første ordførerperiode hvor dette var stemningen i de to kommunene. Når vi så konturene av en ny regionreform ved tusenårsskiftet, håpet nok de fleste lokalpolitikere i kommunene våre at vårt eget fylke og trøndelagsfylkene skulle bli til region Midt-Norge. Det ble det som kjent ikke noe av.

Initiativene til et sammenslått Trøndelag var den nye anledningen mange av oss hadde ventet på og ble avgjørende for beslutningen om å sende en ny søknad. Det omtalte benkeforslaget fra ordføreren høsten 2014 var faktisk ganske gjennomtenkt og var selvfølgelig godt forankret i egen kommunestyregruppe som faktisk på det tidspunktet besto av 10 av totalt 17 representanter i kommunestyret.

Forslaget ba rådmannen om å forberede en søknad og ble enstemmig vedtatt. Selve vedtaket om å sende søknaden ble gjort et halvår senere og var også enstemmig.

Høsten 2015 var det kommunevalg og partier som fikk flertall i dette valget hadde klare formuleringer i sine programmer om å fullføre arbeidet med sikte på fylkesbytte. Sittende komunestyre har ved to anledninger gjort enstemmige vedtak om dette. Det har altså ikke vært noe one-man-show,slik noen hevder, men tvert i mot et godt eksempel på lokaldemokrati i praksis.

Men jeg kan skjønne at noen oppfatter det som litt rotete når dette, litt tilfeldig på en måte ble blandet inn i strukturdebattene. Men kommunestyret har holdt hodet kaldt og skilt sakene. Enstemmige vedtak om fylkestilhørighet og delt på midten, 9-8 i strukturspørsmålet. Kunne dette endt som på 60-tallet med fortsatt tilhørighet til Møre og Romsdal og tvangssammenslåing med Surnadal?

Ja, det kunne faktisk det. Jeg mistenker at tidligere kommunalminister Sanner og kanskje også enkelte i fylkemennsembetene på et tidspunkt i prosessen var på dette sporet. Men etter aktivt arbeid opp mot begge fylkestingene, departementet og kommunalkomiteen på Stortinget, fall brikkene på plass. Og etter statsrådskiftet vinteren 2018, fikk vi bekreftelsen som igjen endelig ble stadfestet av Stortinget i juni. Vårt siste, sterke ønske om bytte allerede fra 1. januar 2019, ble også imøtekommet. Jeg tillater meg å hevde at våre nettverk i korridorene og vår kunnskap om saksbehandling i regjering og Storting har vært avgjørende og betydelig større enn det som var tilfellet på 50 og 60-tallet.

Burde og kunne Surnadal vært med inn i Trøndelag? Ja, gjerne for meg, men først og fremst må de ville det selv. Jeg ser utfordringene, spesielt når også Halsa om et år blir en del av en trøndelagskommune. Surnadal kan nok måtte ta krevende retningsvalg en gang i framtida. Rindal kommunestyre var veldig opptatt av å kunne ta dette valget selv, med begge hender på rattet. Jeg er nok ganske sikker på andre strategier, med eller uten Surnadal, ikke hadde ført fram til målet denne gangen heller. Ingen kan spå sikkert om framtida, men jeg har stor tru på arbeidsro i mange år framover. Rindal kommune er uansett opptatt av å videreutvikle gode samarbeid og naborelasjoner til Surnadal. Kommunestyret vårt gjorde viktige vedtak om dette i desember.

Det har vært travelt for oss de siste månedene og forsåvidt de siste årene for å få dette på plass. Jeg føler at vi ved årsskiftet har bra kontroll, men ærkjenner at det kan dukke opp enkeltsaker vi ikke har tenkt på. Noen etater, bla flere statlige utsetter byttet et år og på andre områder har vi selv valgt å fortsette samarbeid med kommuner på Nordmøre. IKT Orkide er et slikt eksempel. Så lenge vedtaket om bytte er fattet og fylkesbyttet er gjennomført, må det bare finnes praktiske løsninger. Vi har møtt stor fleksibilitet og vil takke for det.

Stor takk også til egen administrasjon med prosjektleder Sivert Dombu i spissen og til kommunestyret for ryddig behandling og god oppfølging. Jeg vil også takke for ryddig og konstruktivt arbeid hos fylkesmenn og fylkeskommuner på begge sider. Jeg hadde forøvrig en veldig trivelig «takk for laget» samtale med avtroppende fylkesmann Lodve Solholm.

Noen hevder at hele saken og søknaden er basert på følelser. Nei, det er den ikke, men den er delvis basert på tilhørighet og tilgjengelighet. Dette er viktig på mange områder i samfunnet. Og selvfølgelig ser vi muligheter og har forventninger om et enda bedre tjenestetilbud med bla 100 % trygghet for framtidig sykehustilhørighet, enda større valgfrihet for elevene i vgs, større sikkerhet for framtidig tannhelsetjeneste og bedre prioriteringer for opprusting av fylkesveiene. Vi vet i alle fall at vi IKKE har nådd opp i Møre og Romsdal. Jeg har personlig jobbet hardt for FV 65 i mange, mange år uten egentlig å ha oppnådd noe som helst. Vi ser også muligheter for et bedre kollektivtilbud.

De store kampsakene i Møre og Romsdal angår i liten grad rindalingen. Stad skipstunell, Nordøyvegen, Møreaksen, fergesubsidier og rasproblematikk er eksempel på dette. Heller ikke historiens største og viktigste prosjekt på Nordmøre, Krifast engasjerte lokalsamfunnet vårt i noe særlig grad. Jeg er sikker på at det blir større engasjement i fylkespolitikk og partipolitikk når de store sakene faktisk angår oss. Blir dette bedre i Trøndelag? Etter mitt syn er svaret et klart ja. Det alle meste på «vår» side av Trondheim er viktig for oss. Vi må sørge for å bli en aktiv og konstruktiv medspiller i regionrådet og spesielt opp mot nye Orkland kommune.

Jeg føler at jeg også denne gangen i for stor grad har brukt spalteplass på å forklare og forsvare. Denne fasen må nå være over. Vedtakene er fattet, og fylkesbytte er gjennomført. Derfor må ordføreren og resten av rindalssamfunnet søke etter muligheter og utviklingkraft i vårt nye, innovative fylke.

Kronikk skrevet av ordfører Ola T. Heggem