FREDAGSTANKER

Nytt år med nye muligheter

Vi er allerede noen dager inn i det nye året. Fasiten på innholdet har vi ikke før det er over.
Nyheter

Jeg har et inntrykk av at forholdet til nyttårsforsetter dabber av jo eldre man blir. Det har muligens å gjøre med at man har erfart at de ikke er så enkle å overholde. Når alt kommer til alt er det viktigste for alle å få holde seg frisk og både kunne glede og ergre seg over ting vi er opptatt av. Det er det som kalles hverdag.

Jeg bruker å få med meg nyttårstalene til både kongen og statsministeren. De var begge opptatt av familien og lokalsamfunnet. Kong Harald understreket blant annet at vi har all grunn til å være stolte og takknemlige for det vi har her i landet. Kongen peker på at han ser med en viss uro på utviklingstrekk i land som ligger nær oss, og man skal være glad for at Norge er et land der vi kan ytre oss, tro og mene det vi vil. Det er avgjørende viktig! Jeg synes det er greit å bli minnet om at en slik frihet også krever at vi behandler hverandre med respekt – også i det offentlige ordskifte. Det har vært eksempler i året som gikk der flere har hatt problem med det.

2019 blir et spennende år også politisk. I disse dager er regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i gang. Der kommer det helt sikkert til å gå ei kule varmt i kampen for å sette sitt eget avtrykk på regjeringserklæringa. Jeg registrerer at flere tillitsvalgte i KrF gir uttrykk for at de håper forhandlingene mislykkes. De er sterkt uenige i at partiet skal regjere sammen med Frp.

De blir nok skuffet. Det vil overraske meg stort om regjeringsforhandlingene ikke fører fram. Nedturen vil i motsatt fall bli for stor både for statsministeren og for Kjell Ingolf Ropstad som har vært KrFs hærfører på høgresida i partiet.

Tida fram til til neste stortingsvalg går fort. Det blir spennende å se hva velgerne mener om den flertallsregjeringen som trolig snart er på lufta. Venstre og KrF skal manøvrere godt for ikke å bli sett på som et vedheng til Høyre og KrF. Regjeringsdeltakelsen kan fort bli en kamp mot sperregrensa også ved neste korsveg.

Sp-høvdingen Per Borten brukte uttrykket å bære staur da koalisjonsregjeringens hans gikk av i mars i 1971. Det vil ikke overraske meg om Erna Solberg til tider vi kjenne på noe av den samme følelsen når frontene innad i regjeringa hardner til.

Det er all grunn til å være spent på hva Arbeiderpartiet med samarbeidspartier skal foreta seg for igjen å komme i regjeringsposisjon. Jonas Gahr Støre hadde nærmest regjeringslista klar da KrF i høst holdt sitt mye omtalte skjebnelandsmøte. Jeg tror partiet må bli flinkere til å finne saker som kan begeistre velgerne. Jeg er litt forundret over at partiet ikke har fått mer ut av motstand mot den reform- og sentraliseringsbølgen som dagens regjering har vært en pådriver for. Der burde det virkelig være noe å hente. En forklaring kan være at de ikke har vært klare nok. Senterpartiet har klart dette bedre.

I dagens avis markerer vi at Rindal er blitt en trønderkommune. Til glede for mange og til ergrelse for noen. Ordfører Ola T. Heggem skriver i en kronikk i dagens avis at han tror engasjementet for fylkespolitikk og partipolitikk blir større når Rindal nå er blitt en del av Trøndelag. Han mener de store kampsakene i Møre og Romsdal i liten grad har angått rindalingene.

Jeg håper rindalingene blir fornøyd med valget de har tatt. Ha et riktig godt nytt år!

Sigmund Tjelle, redaktør.