En helt vanlig dag på jobb

De vi skal følge i dag har privatsjåfør. For de håndterer ikke sikt og pedaler samtidig. Enten må de fokusere på pedalene eller så må de konsentrere seg om å se over rattet. Og i og med at det er nødvendig både med pedalkontroll og sikt framover samtidig er det mest praktisk med egen sjåfør.
Nyheter

Kostnaden er også minimal. Sjåfør og passasjer har stort sett samme adresse. De er nesten alltid i nær familie. Og sjåføren kommer seg ikke videre i arbeidsdagen sin før passasjeren har blitt levert på sitt bestemmelsested.

Det er Skei Barnehage som er endelig destinasjon.

Klokka viser kvart på åtte. Det er flere som stiger ut av - eller blir løftet ut- av bilene sine. Sjåføren bærer sekker og klær og matbokser. Det vinkes farvel og ønsker om en god dag utvekles.

Så starter arbeidsdagen. Yttertøy henges på kroker merket med navn, sko plasseres under benken, lapper med beskjed til de voksne om eventuell forkjølelse eller lignende leveres videre.

Noen arbeider fulltid, andre deltid. De yngste har så vidt rukket å feire sin første fødselsdag, de eldste har allerede oppnådd seks lys på bursdagskaka si.

Da vi kommer for å hilse på finner vi noen som er på tur ut. De sitter pent på rekke langs veggen og venter på at alle sammen blir klargjort for friskluft. Og vi ser raskt at her legges det vekt på at store deler av arbeidsdagen skal tilbringes utendørs. Sklier, sandkasser, akebakker og sykkelløyper. Tilbud for enhver smak med andre ord. Det er jo en kjent sak at frisk luft og fysisk utfoldelse har en positiv effekt på hjerneaktiviteten, noe som trengs med tanke på alle arbeidsoppgaver som venter inne.

Særlig de eldste – de som rykker opp til grunnskolen førstkommende høst – har mye papirarbeid i løpet av en dag. Trainees kan de titulere seg som. Tall skal læres og bokstaver øves inn. Det kreves innsats og vilje for å klargjøres for skolebenken. Og vi ser at de som har færre år på baken ser litt opp til seksåringene. Det er ingen tvil om at annsinitet øker statusen her.

Mens noen har førskoleklubb leker andre på gulvet. Edvin og Richard har laget seg ei lang bro av byggeklosser, og de marsjerer fram og tilbake på brua si.

– Jeg bor på Norge, kan Edvin fortelle. Og da skyter Richard raskt inn: – Jeg bor på arbeid jeg.

Det er viktig å vite hvor man bor, selv om man har egen sjåfør, tenker vi.

Samlingsstund, førskoleklubb, lunsj, utetid, fredagsdisco, tid på puterommet. De har travle arbeidsdager de som jobber her. De fleste fra åtte til fire hver dag. Noen får muligheten til å ta seg en blund i løpet av dagen, vi forstår godt at det er påkrevet med tanke på alt som skal gjøres i løpet av arbeidsdagen.

– Liv må bade seg, sier Alexandra.

– Men vi har jo bare dusj, forklarer Edvin. Løsninga blir at de river ned både tak og vegger i legohuset for å oppgradere badet med nytt badekar. Her ser ingen mørkt på uventede komplikasjoner, alle er løsningsorientert. Og blir de ikke enige så henter de forsterkninger fra de voksne. Sammen finner de et alternativ som fungerer for alle parter.

Lunsjen er et høydepunkt i arbeidsdagen. Bordet er dekket og mange sultne mager får påfyll av nødvendig energi. Alle bruker innestemme, spør pent om noen kan sende smøret eller osten. Små never som holder rundt melkeglasset. Noen får melkebart og det blir det latter av. Kliss og litt klæsj på hender og rundt munnen tørkes bort av de voksne.

På slutten av dagen venter alle på sin sjåfør. Det er bestandig spenning om hvem som blir hentet først. De fleste har full oversikt over hvor alle befinner seg og de informerer raskt om hvor den som skal hentes er.

Det er godt å komme heim etter en lang arbeidsdag, ikke minst på fredager. Da fortjener de alle sammen ei god helg. Både privatsjåfør og passasjer.