9. trinn ved Sunndal ungdomsskole har levd seg inn i 2. verdenskrig:

Feiret med frigjøringsfest

– Det har vært veldig interessant. Vi har lært mye. Noe av det som har gjort størst inntrykk, er beretninger fra folk som sjøl opplevde krigen.
Nyheter

Det sier elevene Embla Hyldbakk Apneseth, Anna Walsø Vaagen, Thomas Gravem Holen, Hans Egil Flatø Nausthaug og Emil Eide Valset. Alle elever i 9A ved Sunndal ungdomsskole. I dag har de frigjøringsfest. Og feirer med framføringer av taler, sanger og kampdikt som de har skrevet sjøl. Og kake.

Helt siden årsskiftet har samfunnsfagstimene handlet om 2. verdenskrig. Ikke på den vanlige måten; med en lærer som underviser. Men gjennom metoden "storyline" – der elevene sjøl i stor grad har tatt del og vært aktive. Fått utfordringer i form av oppgaver og oppdrag som de har måttet løse.

– Vi har prøvd å leve oss inn i det, sier Hege Torsmyr, som sammen med Mona Gussiås Sæter er lærer i samfunnsfag.

Metoden er tverrfaglig. Sjøl om temaet er hentet fra samfunnsfag, har elevene brukt kunnskap fra andre fag som norsk, historie, kunst og håndverk og drama og musikk for å løse ulike oppgaver og oppdrag. Godt i samsvar med nye læreplaner som vektlegger tverrfaglighet.

Hver sin familie

Det hele startet med første oppdrag som var å skape en familie. Året er 1939. Elevene skulle sjøl tegne og beskrive familien. Gruppa valgte familien Heggelund, i Kirkenes i Finnmark. Far, mor, ett barn, besteforeldre.

– Vi prøvde å sette oss inn i hvordan de hadde det, forteller de unge.

I andre oppdrag kom krigsutbruddet. Her skulle elevene lage rollespill. Deretter fortsatte det med tredje oppdrag; å skrive en avisartikkel på bakgrunn av en oversikt de fikk over ulike krigshandlinger. Det fjerde oppdraget handlet om jødeforfølgelsen. Elevene fikk besøk av en elev fra videregående, som hadde vært på tur med Hvite Busser og delte bilder og inntrykk. Elevene skulle også skrive et dagboksnotat om en jødisk familie som hadde blitt hentet av SS-soldater.

"Kjære dagbok. Hjertet mitt dunker. Det dunker som aldri før. (...) Helt siden krigen startet har vi vært bekymret for familien Becker som er jøder og bor i huset ved siden av oss. Men tiden gikk og de ble aldri tatt. Vi bor jo i lille Kirkenes, og det skjer aldri noe her. (...) I ettermiddag satt vi på kjøkkenet og spiste middag. (...) Det var god stemning. Noe det ikke hadde vært på lenge. Med alt som skjer er det så mange tanker og spørsmål, men i dag var det akkurat som om at det ikke var krig eller ufred. Vi hørte en bil. Den parkerte utenfor huset til familien Becker. Fire menn gikk ut av bilen. Det ble stille. Etter en liten stund kom en av mennene ut med lille Nira i armene. Hun gråt. Noen sekunder senere kom det enda en mann med moren i familien. Deretter faren. De ble plassert bak i bilen".

Det er Emba som har skrevet dagboknotatet, slik hun ser for seg at det var.

– Blant det som har gjort sterkest inntrykk på oss er å lese om hvordan byen ble bombet under krigen, sier elevene om den mest bombede byen på Europas fastland. Det er sagt at bare 13 hus sto igjen.

– Uvant, men artig

De andre gruppene hadde fått andre utgangspunkt for sine familier. Tromsø. Oslo. London. Og Dresden. Et litt annet perspektiv.

– Vi har lært mye om byen og historien, sier Odin Bråten, Naod Hemok Tekle, Halima Abdirahman og Kristian Bruheim Bråten.

– Noe som overrasket oss, var å lære om bombinga av Dresden i 45, som ødela halve byen, sier de.

De fire sier de synes metoden har vært uvant, med lite tradisjonell undervisning – men at de har lært mye gjennom sitt arbeid med å skape familien Smid og deres historie.

– Vi har inntrykk av at de aller fleste elvene synes det har vært ålreit å jobbe på en litt annen måte, og at det har vært artig, sier Torsmyr.

– De fortjener en fest i dag for det arbeidet de har gjort, smiler hun.

– Jobbet godt

Ordfører Ståle Refstie og skolesjef Liv Ingrid Horvli var invitert til frigjøringsfesten onsdag. Refstie takket for invitasjonen, og fastslo etter å ha snakket med elevene at de har jobbet godt. Han minnet elevene om at sporene fra andre verdenskrig også fortsatt er synlige i lokalsamfunnet. Som krigskirkegården på Hol og bunkere rundt om. Snublesteinen på Øratorget. Horvli la til at det er viktig å huske historien for å unngå at noe slikt skal kunne skje igjen.