Markerer jubileum for Su III med bokutgivelse:

«Framstår etter et halvt hundrede år i drift som en kraftforedler i særklasse»

Tirsdag denne uka var det femti år siden Su III ved aluminiumsverket på Sunndalsøra ble offisielt åpnet av daværende kronprins Harald. I ei ny bok berømmer forfatter Jon Kristian Schnell de ansvarlige som var djerve nok til å ta teknologi-valget som fikk enorm betydning for Sunndal.

Femti år: Bildet er tatt i velferdshuset, nesten nøyaktig femti år etter at daværende kronprins Harald kom til Sunndalsøra for å forestå den offisielle åpningen av Su III. Her spiste de lunsj; Driva-laks, etter at kronprinsen hadde blitt kjørt til stedet i verkets Buick. Støping av en aluminiumbarre var det fysiske symbolet på åpningen. «Aluminiumsindustrien er blitt en av landets største næringer, og jeg ønsker bedriften lykke til med Su III», sa kronprinsen. I boka beskrives at det nærmest var 17. mai-stemning da han kom ut fra velferdshuset og tok avskjed – med en biltur rundt på Sunndalsøra. I boka minner Schnell om at det var en ny kronprins, Haakon Magnus, som åpnet Su4-prosjektet på Sunndalsøra i november 2004. «Skal tradisjonen holdes i hevd er det prinsesse Ingrid Alexandra sin tur når «Su 5» skal offisielt åpnes», skriver Schnell. Fra venstre forfatteren, sammen med fabrikksjef Roar Ørsund, leder ved karbon Anveig Halkjelsvik, tillitsvalgt karbon Magne Oldervik, elektrolysesjef Jan Birger Ellevseth og tillitsvalgt i elektrolysen Espen Mellemseter.  Foto: Ingrid Ellevset

Nyheter

Su III var opprinnelig planlagt med kjent, tysk VAW-teknologi. Byggingen var i gang. Men så reiste en liten gruppe fra ÅSV, med verksdirektør Ole Georg Gjøsteen, overformann Øyvind Stang og teknisk direktør Kjell Nilsen til Canada, hvor de fikk se Alcans nyeste nytt innen elektrolyseteknologi, inkludert framstilling av prebake-anoder. Utsendingene var overbeviste om at Alcan-teknologien var bedre. Heime i Norge igjen ble det rabalder – men de greide likevel å få gjennomslag for tankene sine. På denne tida kom også Alcan med sin nye ovn, lukket med prebake-anoder og mulighet for punktmating i framtida. I 1967 ble det besluttet å heller velge Alcan-ovnene. Planene for Su III måtte som følge av dette endres. I boka skriver Schnell at det utrolig nok skulle vise seg at utformingen av Su III tilfeldigvis var slik at Alcan-ovnene passet akkurat inn der det opprinnelig var planlagt Erftwerk-ovner.