Et teaterstykke behøver ikke vare lenge

Surnadal kulturskoles dramagruppe inviterte til ti minutter med teater tirsdag kveld.

Samlet Fra venstre. Ingrid Søyseth Engelien, Elise Melling Bolme, Oda Helene Kvendset. Ane Heggset, Anna Lila Mauset, Nina Røen, Olav Mogstad Vasseng, Tobias Snekvik, Sander Gjeldnes Bævre. Bak til høyre teaterlærer Gerd Ingrid Kvendset.  Foto: Nanna Ranes

Nyheter

Forestillinga het Hattar til salgs, og er dramagruppas egen iscenesettelse av boka Luer til salgs av Esphyr Slobodkina. Den er en av verdens mest leste bøker for smårollinger.

På scenen finner vi en kramkar og noen apekatter. Kramkaren selger hatter, men da han sovner under et tre dukker apene opp og stjeler alle hattene. Ekte apestreker med andre ord.

Det lille teaterstykket er omtrent fritt for ord, kun et par korte replikker. Og det vises på skuespillerne at de slipper å fokusere på innøvd tekst. For på tross av sin unge alder, og ikke minst at det er publikum i salen, er de frigjorte og trygge i kroppspråket sitt. De våger å spille ei lur ape, eller en kramkar. Kostymene er også befriende enkle; svart fra topp til tå. Og det er klær fra skapene heime, ikke nye sydd for stykket.

Svinser: Apekattene svinser og svanser rundt treet der kramkaren sover..  Foto: Nanna Ranes

 

Enklere enn dette kan det ikke gjøres, og derfor ble det så bra.

Det vesle stykket rommer både varme og humor. Og så ligger det et ekstra lag gjemt mellom bevegelsene på scenen; det handler litt om hvordan vi kan løse problemer. Og det er jo så absolutt en nyttig egenskap i tiden vi lever i nå.

Et ti minutters stykke til ettertanke, og noen tanker om at det enkle gjerne kan bli det beste.


Spilte: Nina Røen spilte klaver..  Foto: Nanna Ranes