- Staten må bidra til å få utbedret fylkesveger

Etterslepet etter nedklassifiseringen.
Nyheter

Fylkeskommunene har ansvar for cirka 44.000 kilometer vei i Norge. Fylkene har vist seg å være gode veieiere etter at de overtok store deler av det statlige veinettet. Fylkene har innenfor sine rammer prioritert veibygging og vedlikehold høyt. Men mye av veinettet som fylkene overtok, var i dårlig stand, med stort vedlikeholdsetterslep.

Fylkesveiene har over år fått et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å se for seg at det kan utbedres tilstrekkelig uten et vesentlig større statlig bidrag. Flere rapporter om tilstanden til fylkesveinettet viser det samme bildet, at vedlikeholdsetterslepet har økt de siste årene på denne delen av veinettet. Flere analyser viser også at det er store forskjeller i kvalitet på veinettet fra fylke til fylke, og mellom fylkes- og riksveinettet. I rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2017 vises det til at risikoen for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet er 67 prosent større enn på riksveinettet.

I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 skriver transportetatene at:

«Det er et betydelig forfall på fylkesvegnettet. Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, broer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveier.»

Dette ble ikke prioritert av stortingsflertallet under behandlingen av NTP våren 2017.

Rapport 2018/14 | Opplysningsrådet for veitrafikken av Tor Homleid, Jens Furuholmen og Ingeborg Rasmussen, stilte seg spørsmålet: Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen?

Etter Forvaltningsreformen (2010), hvor fylkeskommunene overtok ansvar for betydelige deler av det tidligere riksvegnettet, har fylkeskommunene i perioden 2010 – 2018 brukt noe mer midler på fylkesveiene enn de har fått tilført av midler til formålet fra Staten. Dette har likevel ikke vært tilstrekkelig til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, vår gjennomgang av fylkeskommunenes budsjett- og økonomiplaner tyder på at det samlede etterslepet øker.

Vi er glade for å tilhøre Senterpartiet, som i flere alternative statsbudsjett har satt av økte rammer til fylkeskommunene. Det kunne gjort fylkene i bedre stand til å vedlikeholde fylkesveinettet, hvis det hadde fått flertall.

Trøndelag er etter sammenslåingen en stor vegeier. Det satses stort på utbedringer og fylket bruker hele kr. 2,2 milliard på investeringer og 765,5 millioner på drift og vedlikehold til det 6500 km lange veinettet, 29 tunneler og 1321 bruer. (budsjettall for 2019)

Heim kommune har også en del fylkesveier. Hemne kommune har som sitt 1.ønske på fylkesveiene i kommunen å få utbedret de to svingene ved Rovatnet, - Hunnes og Lenes svingene. Utbedring av disse to svingene ville ha bidratt til at de landsdekkende bedriftene som Lian Trevarefabrikk, Wacker Chemicals Norway og Lomundal Transport kunne benyttet maks lengde på modulvogntog på 25,25 meter. Trøndelag fylkeskommune satser på flaskehals utbedringer, men alle de gode tiltakene strander i økonomiske rammer i fylket. Svingene ved Rovatnet er et gryteklart prosjekt, som har stått på vent i påvente av midler i fylket.

Som ordfører i Hemne har jeg jobbet mye med å få Trøndelag fylkeskommune til å bevilge midler til svingene.

Halsa blir en del av Heim og Trøndelag fra nyttåret som kommer. Halsa har også sine fylkesveier. For eksempel trenger veien rundt Valsøyfjord sårt flaskehalsutbedringer, bla. utbedringer av 2 bruer. Trøndelag må tilføres større statlige veipenger når fylket økes i areal. Alle fylkesveiene i Heim kommune trenger sitt vedlikehold, forsterkning og asfaltering. Som ordfører i Halsa har jeg vært opptatt av og jobbet mye med samferdsel. E39 Betna –Stormyra har hatt hovedfokus, men også andre prosjekt som for eks. Halsafjordsambandet, fylkesveier og styrka rammer for kommunale veier.

Behovet i Heim kommune ang fylkesveinettet kunne vært lettere om forslaget fra SP på Stortinget fikk flertall. Forslaget er:

Stortinget ber regjeringen utarbeide et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Programmet skal skissere en opptrappingsplan for fylkesveivedlikehold med forslag til finansieringsmodeller og organisering som skal gi økt vedlikehold og etterslepsreduksjon på fylkesveinettet.

Heim Senterparti mener at et godt utbygd kommunikasjons- og samferdselstilbud er en grunnstein for utvikling og opprettholdelse av gode lokalsamfunn. Vi begge er nå ordførere og ser nytten av å stå på for samferdsel. Vi vil også de neste 4 årene stå på for Heim Senterparti og vil arbeide for gode samferdselstilbud i Heim kommune.


(Bilde av Odd Jarle)                                                  ( Bilde av Ola )