Debatt:

Sunndal kommune - på full fart mot stupet?

Leserinnlegg.
Nyheter

Det offentlige Sunndal har lenge sett seg i speilet, og likt det de har sett. Hvorvidt dette speilbildet også har speilet realitetene i den offentlige forvaltningen der inne mellom fjellene, kan kanskje diskuteres. Nå burde de færreste med øynene noen lunde åpne evne å like det de ser når egen fortreffelighet skal speiles.

De seneste ukene har vært preget av stadige medieoppslag om hendelser rundt om i den kommunale forvaltningen. Hendelser som avdekker dysfunksjonell ledelse, enten i den administrative delen av forvaltningen, eller i par med den politiske delen. Sist ute har vært det såkalte heltidsprosjektet, en for Sunndal kommune svært viktig sak, ikke minst for å vise seg fram for egne og andre kommuners innbyggere. Nå viser det seg raskt at dette på alle måter fortreffelige arbeidet slett ikke har vært særlig fortreffelig. Ikke det minste. Ikke før har protokoller vært underskrevet og ordfører m.fl. har vært i pressen, før de ansatte med tyngde uttrykker sin misnøye med resultatene. Og ikke bare med resultatene; minst like lite har de ansatte likt at de ingenlunde er blitt innlemmet i det viktige forarbeidet som skulle ligge til grunn for det endelige resultatet. Politikere og andre har i mediene, ikke minst via facebook-plattformen gitt uttrykk for sine synspunkter. At hele prosjektets sluttbehandling fikk et skudd for baugen da Hovedverneombudet stanset kommunestyrets behandling sist uke, viser at saken på alle tenkelige og utenkelige måter har vært styrt av dysfunksjonell ledelse.

Mer eller mindre parallelt med problemene knyttet til heltidsprosjektet har det dukket opp et annet problem; flyttinga av den såkalte demensavdelinga. Pårørende og deler av gruppen ansatte har med all tydelighet gitt uttrykk for at den planlagte endringa ikke kunne forsvares. Ikke forklares heller, for den saks skyld. Ingen i det politiske eller administrative Sunndal har kunnet forklare og derigjennom også forsvare denne flyttingen. Dysfunksjonell ledelse igjen. På hvilket nivå, og av hvem er det umulig å uttale seg om. Sett utenfra.

Det er heller ikke lenge siden Sunndal kommune har vært i rettsapparatet i saken Sunndal kommune vs Reiten. Den langvarige konflikten mellom Sunndal kommune som tjenesteyter og en pårørende avdekker på alle måter dysfunksjonell ledelse. Politisk og administrativt. Slikt burde nærmest være umulig å få til.

At Sunndal kommune sin skolesjef har valgt å fratre stillingen i denne samme perioden, viser at det på langt nær kun dreier seg om utfordringen i én og samme tjeneste. Avtroppende skolesjef valgte å si opp sin stilling etter møter med politikere som på alle måter gjorde at skolesjefen mistet lysten til å fortsette i stillingen. Nylig har Sunndalkommune ansatt ny skolesjef, og parallelt med dette har personalsjef og økonomisjef sagt opp sine stillinger, og må erstattes. Tilfeldigheter eller ikke? Ikke godt å si.

Som om ikke dette har vært nok. Utbygginga ved Holssand barnehage måtte utsettes da det har vist seg at administrasjonen har trådd feil i arbeidet med anbudet. De som berøres av slike på mange måter graverende feil er ikke bare entreprenører og deres ansatte, men også brukere av den nye barnehageavdelingen. Slik også med de andre sakene innenfor pleie- og omsorg og skole. Mest av alt berøres negativt ansatte, brukere og pårørende.

Slik kan man da ikke fortsette. Ambisjonene om å være best i landet må erstattes med å bli best mulig innad i kommunen og innad i de ulike tjenestene. Brukerorientering og alle ansattes deltakelse må bli det nye mantraet framfor å slå seg på brystkasser foran lokalpressen.

Så burde kanskje lokalpressen også gå i seg selv å vurdere om rollen som mikrofonstativ for det offentlige Sunndal skulle byttes ut med være en aktør som stiller Sunndal kommune sine politikere og administrasjon kritiske og nødvendige spørsmål. Slikt pleier å hjelpe.

Dag Eirik Elgsaas