Fredagstanker

Det blir mye USA framover ...

Det er bare å stålsette seg. Det kommer til å bli mye snakk om Sanders, Biden, Warren, Klobuchar og Buttigieg på nyhetene framover. I tillegg til Donald Trump, selvfølgelig.
Nyheter

Så er vi i gang igjen. Den 3. november skal USA velge hvem som skal være president de kommende fire åra. NRK og TV 2 følger demokratenes primærvalg nesten like omfattende som et norsk stortingsvalg. Sjøl for meg som synes det er spennende å følge med, kan det til tider bli vel mye reprise på nyhetsinnslagene.

Det var ikke mange her i landet som var villig til å satse penger på at Donald Trump skulle slå ut Hillary Clinton i 2016. Det er langt flere som nå tror at han blir gjenvalgt nærmest uansett hvem han får som motkandidat fra demokratene.

Jeg er oppvokst i en heim der USA, eller Amerika som vi sa, sto høgt i kurs. Spesielt hos far som hadde flere slektninger der borte. År om annet fikk han tilsendt en stor kalender fra en slektning som jobbet i General Electric. Jeg husker at et av bildene i kalenderen imponerte oss stort. Det viste et kjempetre som det var laget en «tunnel» som det kunne kjøres bil gjennom. Kalenderbildet, med dollargliset parkert midt i treet, bygde opp om myten at alt var stort og imponerende der borte..

Jeg må innrømme at barndommen og ungdommens bilde av USA som den største forkjemperen for verdensfreden har bleknet noe opp gjennom åra. Det har vært mange hendelser som har bidratt til en slik oppfatning. Etter at Trump ble valgt for fire år siden er også jeg blant dem som stusser over at de kan ha en president som ved mange anledninger opptrer som en bølle. Det er ikke lett å innprente den oppvoksende generasjon om at det er stygt å mobbe, når vi nesten daglig ser nyhetsinnslag der politiske motstandere til den amerikanske presidenten får på pukkelen med et språkbruk og holdninger som står til stryk.

Jeg vet ikke hvem som har størst mulighet til å hamle opp med Trump i november. Nykommeren, med etternavnet det er en utfordring å uttale, virker spennende, men kanskje mest på grunn av at han framstår som ung og fremadstormende.

Tidligere i uka gjorde jeg noe jeg sjelden gjør. Jeg var på kafé og kjøpte med meg papirutgaven av Dagbladet for å kose meg med til rundstykket og kaffekoppen. Der var det en tre siders artikkel om mangemilliardæren og eksordføreren Michael Bloomberg som visstnok skal være god for over 60 milliarder dollar. De siste ukene og månedene har han, fortsatt ifølge Dagbladet, brukt nærmere 300 millioner dollar – over 2,7 milliarder norske kroner av sin egen formue til å tapetsere amerikanske TV-kanaler og nettsteder med reklame. Han skal være villig til å bruke ytterligere milliarder i håp om at han skal bli valgt som demokratenes presidentkandidat.

Framgangsmåten er ikke ulik det Trump gjorde i forkant av 2016-valget. Nå satser Bloomberg på at innsatsen skal gi storeslem på supertirsdag den 3. mars når det er valg i hele 14 delstater.

Penger gir makt, heter det. Det skal bli spennende å se både hvem demokratene til slutt stiller opp med, og utfallet av valget den 3. november.

Jeg blir ikke overrasket uansett hvordan det måtte gå. I USA synes det meste mulig, også når det gjelder å velge den som skal fylle rollen som verdens mektigste politiker.

God helg!

Sigmund Tjelle, redaktør