- Begrens tida du bruker på bekymringer

Foran fra v: Linda Fredsvik, Trond Hansen Riise. Bak fra v: Mariann Meisal, Jorunn Fjærli.  

Nyheter

Det er nok av ting å bekymre seg for i kjølevannet av korona-epidemien som rir verden. Hva vil skje med verdensøkonomien? Er dette slutten på velferdssamfunnet vi alle verdsetter og stoler på? Hva skjer om jeg, barna mine eller om foreldrene mine blir alvorlig syk? Vil helsevesenet kunne hjelpe oss? Eller kanskje det som er aller mest aktuelt og nært – hva skjer med jobben min? Hva med skole og barnehage?

Bekymringene kan fortone seg som endeløse, og for mange er det en svært krevende tid preget av mye usikkerhet. Hvordan skal man holde hodet kaldt, moralen oppe og psyken i balanse?

Mariann Meisal, avdelingsleder psykisk helse, Sunndal, Linda Fredsvik, psykisk helse barn og unge, Sunndal, Jorunn Fjærli, teamleder Nav og Trond Hansen Riise, PPT Sunndal og Tingvoll, kommer med gode råd for håndtering av bekymring, stress og usikkerhet i disse uvanlige tider.

Begrens tiden du bruker på bekymring. Begrens nyhetsoppdateringer. Gå ut i frisk luft. Gjør noe sammen med familien. Ring en venn eller send en morsom snapp. Det er lurt å distrahere tankene sine med noe annet.


Hva trenger barn og unge av informasjon for å skape større trygghet?

De minste barna (0-3 år):

Trenger i hovedsak en trygg voksen som ikke stresser og som er til stede.

Små barn (4-6 år):

De vil trenge forklaringer. De kan undre seg mye og det er viktig at de får et svar som er kort og tilpasset. Barn i denne alderen kan undre seg og bruker fantasien. Den informasjonen de finner på selv er ofte verre enn virkeligheten. Lytt og forklar med enkle og presise svar. Si at det kommer til å gå bra.

Skolebarn (7 -12 år)

I alderen 7 til 12 år utvikler barna seg mye. Blant annet utvikler de evnen til å sette seg inn i andres situasjon og å se for seg alvorlige konsekvenser. Derfor vil det være spesielt viktig for barn i denne alderen at du er en trygg voksen som hjelper barnet ved å gi trygg informasjon.

Barn i denne alderen vil kunne få informasjon fra andre enn deg som forelder gjennom det de søker på selv, ser på TV og det de leser på sosiale medier. Det skrives mye forskjellig om viruset om dagen. Det kan derfor være fint å snakke med barnet om hva de har lest. Lytt til dem og si at du forstår hvorfor de er bekymret.

Samtidig kan du rette opp i misforståelser, dersom barnet tror noe er verre enn det det egentlig er. Hjelp barnet med å forstå informasjon som kommer fra gode kilder som eksempelvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Ungdom (13 – 18 år)

Ungdommene tror antakelig ikke at du som forelder sitter med fasiten. Derfor kan det være greit å spørre ungdommen litt før du selv begynner å informere og forklare – slik det er naturlig å gjøre med de yngre barna.

Det kan også være greit å vite at fra 13-14-årsalderen er venner og det sosiale nettverket det viktigste for de fleste. Derfor vil det være en stor overgang for mange ungdommer å være mindre ute og mer inne med familien. Og selv om det kanskje ikke er så lett, så prøv å være den stabile og trygge voksne selv om du blir oppgitt og lei med en frustrert ungdom i hus. Vær på tilbudssiden selv om ungdommen synes du er teit og gammeldags.


Rutiner og struktur i hverdagen

· Søvn

· Aktivitet (lek, trening, sosialt)

· Husk at dette ikke er ferie, skille på hverdag og helg

· Savn av skolen og venner. Hvilke muligheter finnes for treff? Ta i bruk teknologi

· Savn og bekymring for slektninger

· Viktig å ikke lese alt som står om sykdom, skjerme seg selv litt (les seriøse medier; eks. Aftenposten Jr, som nå er gratis)

· Familietid, hva tenker du om det?

· Bekymring for fremtiden

· Bekymring for besteforeldre

· Bekymring for andre

· Sinne: hva pleier du å gjøre når du er sint ellers?

· NRK Super gir bedre info til barn enn Nyheter generelt

· Det er også mange kontakttelefoner som barn og ungdom selv kan bruke (henvis til kommunens hjemmeside for en god oversikt)

· Barn og unges alarmtelefon tlf 116 111


Foreldrerollen:

Du har nå fått prøvd deg i rollen som foreldre både individuelt og sammen med partneren din. Det å slutte rekkene og stå sammen er nå helt avgjørende. Samtidig som du skal handtere voksenbekymringer og usikkerhet skal du oppmuntre barn og prøve å skape god stemning i familien. Skolen er nå påskestengt og en kan konsentrere seg om at familien har det trygt og godt sammen. Det er tid for å vise at voksne både er kloke, sterke og varme. Vær særlig oppmerksom på betydninga av at:

· En har struktur på dagene (søvn, mat, aktivitet, hvile)

· En oppmuntrer, støtter og roser hverandre

· Ivaretar barns behov for informasjon, vær ærlig uten å skape unødig bekymring

· Foreldre må skape fremtidstro og optimisme («det vil bli bedre»)

· Det er ikke farlig å kjede seg. Kan det til og med komme noe godt ut av det?

· En er fysisk aktiv, 2 ganger pr dag. Det demper mentalt stress hos små og store

· Voksne må handtere egne vanskelige følelser og unngå «smitte» til barna

· Voksne må ta vare på seg selv. Legg deg «på lading» slik at du klarer å stå i det

· En prøver å dempe unødig stress og konsentrere seg om det en kan gjøre noe med

· Det er hjelp å få om det blir ekstra vanskelig, bruk nettverket ditt, eller kontakt en fagperson du vet om

· Det er mye bra med skjermtid, men det er ingen barnevakt. Normaliser at det er greit noe mer bruk er vanlig. Prøv å finne en ok balanse. Unngå moralisering.

· Begrens egen skjermtid. Barnet har behov for din oppmerksomhet.


Voksne

Koronaviruset gjør oss alle usikre, enten det er vår egen helse og helsen til de vi er glad i, eller for økonomien. Framtiden føles usikker. Når følelsen av å ha kontroll er tatt i fra oss, er usikkerhet og angst høyst normale reaksjoner.

Det er faktisk uvanlig mye vi ikke har kontroll på nå for tiden. Derfor trenger vi å ta kontroll over det som er mulig for oss å kontrollere, nemlig hverdagen vår og hva vi gir oppmerksomhet.

  • Hold deg oppdatert på nyhetsbildet, men ikke la det ta overhånd. Nyhetsoppdateringer kan ta svært stor plass i hverdagen og bidra til bekymring og engstelse. Da blir det mindre plass til gjøremål som kan gi stimulans og energi i en vanskelig situasjon, og bekymringstankene kan ta overhånd. Prøv så godt du kan å finne en balanse. Ønsker du å holde deg oppdatert, bruk pålitelige kilder som nettsidene til Helsedirektoratet, folkehelseinstituttet eller Helsenorge.
  • Sørg for daglige doser fysisk aktivitet og dagslys.
  • Oppretthold sosial kontakt
  • Vær en god støttespiller til deg selv. Når vi engster oss og blir redde sier vi ofte ting til oss selv som gjør oss enda reddere. Når vi har det vanskelig, er det klokt å behandle oss selv på samme måte som vi behandler en god venn. Forsøk å være omsorgsfull mot deg selv. Det kan gjøre lettere å komme gjennom vanskelige tider.

Dere som opplever å være vanskeligstilt på grunn av sosiale utfordringer vil i disse koronatider oppleve ekstra belastninger. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

· Lag rutiner i din isolerte hverdag.

· Ta kontakt med venner, bekjente og evt. brukerorganisasjoner på digitale flater.

· Ha fokus på det du mestrer og det du kan gjøre noen med.

· Har du økonomiske utfordringer eller utfordringer på andre livsområder, ta kontakt med NAV for råd og veiledning

· Tenk at det kommer dager etter dette og at våren er i anmarsj

Det er mulig å søke hjelp. Søk på kommunens nettsider eller ta kontakt med din fastlege Aktuelle hjelpetelefoner

Legevakt

116117

KNAUSENSENTERET,

MOLDE

Ambulant akutteam

Fom mandag tom fredag

kl. 0800-2130

Vaktmobil: 992 14 099

Landsforbundet mot stoffmisbruk

800 40 567

Mental Helse sin hjelpetelefon

Døgnåpent: 116123

Kirkens SOS

Døgnåpent: 22 40 00 40

AA, Anonyme alkoholikere

911 77 770

NA, Anonyme narkomane

905 29 359

Landsforbundet mot stoffmisbruk

800 40 567

Hjelpelinjen for spillavhengighet

800 80 040

Rustelefon

08588

Krisesenteret i Molde

Døgnåpent: 71 25 66 66

Nettsider

www.psykiskhelse.no

www.parorendesenteret.no

www.erfaringskompetanse.no

www.napha.no

You tube

Webpsykologen.no Sindre Risholm Liverød

Kognitiv terapi Kjetil Mellingen

Norsk psykologforening Guro Øiestad

Jan Magne Sørenden

Dag Nordanger

Forståelse av traumereaksjoner, forklaring på toleransevindu mm.

Podcast

Kraft

Frank Nilsen mental trener

Hjemme hos Peder Kjøs

Noia