"Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stanse våren"

Vi låner Eskil Pedersen sine ord fra talen han holdt på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011. I dag – ti år etter – står sitatet skrevet i boka Aldri tie, aldri glemme som AUF gir ut i forbindelse med minnemarkeringen.

MINTES: Blomster, en bamse og noen kort. Etterhvert kom det mange som ønsket å minnes den ubegripelige tragedien for ti år siden.  Foto: Nanna Ranes

Nyheter

Utenfor kommunehuset i Surnadal står noen mennesker i halvsirkel. Flere kommer til. På bakken ligger blomster, en bamse, ei bok og noen kort. Blant rosene ligger en bukett med ulike villblomster. Hun som legger buketten ved de andre sier nesten litt unnskyldende at hun bare har med selvplukkede blomster. Buketten er vakker, den er bra nok. De som overlevde Utøya er også bra nok. Vi har lest og hørt historier den siste tida om overlevende som skammer seg, som føler de ikke er bra nok fordi de berget livet mens andre døde. Det må være en stor påkjenning å være redd for fordømmelse fra samfunnet. Det er ikke slik det skal være. De må få kjenne på takknemlighet for at de fortsatt lever, og vi skal ta vare på dem og takke for at de orker å fortelle slik at vi ikke får glemme. Og at historiene om venner de mistet gir oss mulighet til å minnes sammen med dem.