Det hadde regnet sammenhengende i åtte døgn da bygdefolket hørte et voldsomt drønn i 20-tida, søndag 22. februar i 1756. Flod bølgene som oppsto i Langfjorden tok livet av 32 personer.

De siste dagene har vi alle vi alle fulgt utviklinga i fjellet Mannen i Rauma. Et stort medieoppbud har nærmest fulgt utviklinga i fjellet fra minutt til minutt. Geologene var ei tid nok så sikre på at fjellet ville rase tirsdag kveld. En litt kaldere værtype bidro til at utviklinga i fjellet stabiliserte seg. I skrivende stund venter vi alle fortsatt på Mannen. Omfanget som ekspertene tror kan komme er på rundt 120.000 kubikkmeter masse.

Situasjonen var på mange måter lik, men likevel en helt annen for befolkningen i deler av Nesset og for dem som bodde på vistdalssida av Langfjorden den regnvåte februardagen i 1756. Bygdefolket på Tjelle var klar over at det hadde dannet seg en sprekk i terrenget, men den var dekket av torv og myr. Ekspertise og måleutstyr for å følge utviklingen i fjellet slik vi i dag kjenner det var det ingen som hadde hørt om på den tida.

Historien forteller at bygdefolket fikk flyttet setrene i sikkerhet bak rasområdet, men det foreligger ifølge lokalhistoriker Bjørn Austigard ingen sikre kilder på dette. Austigard har skrevet artikler og holdt flere foredrag om Tjellafonna. Som leder i Romsdal sogelag var det han som tok initiativet til å få reist en minnestein ved fylkesvegen i nederste kant av rasområdet på 250 årsdagen for raset i februar 2006. Minnesteinen er et samarbeidsprosjekt mellom Romsdal Sogelag, Tjelle bygdalag og Nesset kommune.

Han mener den beste skildringen av raset står å lese i Romsdalsmuseets årbok fra 1976. Der er oppsummeringen daværende kapellan på Nesset prestegard, Christian Morsing gjorde etter raset, gjengitt.

Det var i 20-tida på kvelden raset kom. Buldret fra raset er i ettertid blitt beskrevet som et voldsomt tordenvær. Tjellafonna har fått et eget kapittel i boka om fjellskred som historiker og forfatter Astor Furset har skrevet. Han har tidligere uttalt til Driva at Tjellefonna var en svært så spesiell ulykke. I volum er Tjellafonna det største i Nord-Europa i historisk tid. Et sted mellom 12 og 15 millioner kubikkmeter stein raste ut. Det er sammenliknbart med volumet som kommer dersom hele fjellet Mannen i Rauma skulle rase.

«Raset var en enorm katastrofe som vi har vanskelig for å forestille oss. Det er flere historier knyttet til hendelsen som bare understreker hvor dramatisk dette var,» uttalte Furset til Driva i forbindelse med avdukingen av minnesteinen i 2006. Flodbølga som fulgte i etterkant av det enorme raset var voldsom. 40 meter høge bølger utslettet 168 hus og naust. 196 båter ble knust og 32 personer mistet livet.

Bjørn Austigard sier navnet er kjent bare på tre av de omkomne.

- Vi kjenner ikke navnene på de øvrige omkomne fordi det ikke ble før kirkebok i Nesset på den tida. Det er bare tilfeldigheter som gjør at vi kjenner navnet på tre personer. En soldat på Elgeneset, en husmann på UT-Bogge og så en til.

Det gikk med en person på Rød. Flodbølga kom inn Rødvika og gikk nesten opp til vegen. Den gikk videre over Lyster og ut i fjorden igjen. Det gikk verst utover Gauprøra og Sandnes på andre siden av fjorden.

Fra kaia ned ved sjøen på Tjelle ble det skipa ut mye trelast på den tida. Det blir fortalt at en hollandsk koff med et mannskap på ti hadde lagt til kai. Den søndagskvelden raset gikk var det dans oppe på tjelle. Mannskapet hadde gått dit og berget dermed livet. Båten ble knust til pinneved.

Såret etter raset vises godt både fra vegen og fra sjøen den dag i dag. Det har dannet seg en ny sprekk oppe ved raskanten. I kubikkmeter er også den stor, men vil ikke nå vegen om den skulle rase ut.

Tjellafonna var stikkut-tur for noen år siden. Om sommeren er det mange som tar turen. Kassa med boka i er fortsatt på plass, fire til fem meter fra raskanten. Turen opp til Fonnstien tar en liten times tur om man går fra skytterhuset på Tjellekleiva. Man blir lett fanget av draget mot avgrunnen om man går ut på kanten og kikker ned. Litt skummelt er det.